Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.
Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Mann søkte beskyttelse. Han opplyste at han var mindreårig. Han la ikke frem noen form for dokumenter. Han opplyste at han flyktet fra hjemlandet fordi han frykter å bli straffeforfulgt av og ilagt en meget streng straff og under meget strenge soningsforhold i Afghanistan. Dette som følge av at klageren, mot betaling, har fraktet narkotika sammen med en eldre venn i ca et halvt år. Da han kom ut på gaten etter en levering, sto politiet ved bilen til vennen. Klageren så ikke vennen noe sted. Etter at klageren reiste ut av Afghanistan fikk han vite at hans venn er fengslet og at vennen legger all skyld på klageren.
Klageren fikk en midlertidig tillatelse etter loven § 74 idet UDI mente at han var unntatt fra retten til status som flyktning etter loven § 28 første ledd bokstav b, idet han hadde flyktet fra hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner for en eller flere straffbare handlinger som kunne blitt straffet med fengsel dersom handlingene var blitt begått i Norge, jf utl § 31 første ledd. I klagen ble det bl a anført at klageren ikke kun hadde forlatt landet for å unngå straffereaksjoner og at det ikke er sikkert at han ville blitt straffeforfulgt dersom han hadde blitt og at han som mindreårig ikke var klar over at det han gjorde var ulovlig. Det måtte legges avgjørende vekt på at klageren var mindreårig og han burde derfor i alle fall få tillatelse etter loven § 38 da han skulle bo og bygge en fremtid her.
Nemnda bemerket at klageren i møtet i hovedsak forklarte seg i samsvar med sin tidligere forklaring. Nemnda la imidlertid ikke til grunn at klageren, som på tidspunktet for handlingene var 15 år, ikke visste at det å distribuere narkotika var ulovlig. Anførselen om at han ikke visste dette sto også i motstrid til hva han tidligere hadde opplyst.
Nemnda fant at alle vilkårene for utelukkelse var oppfylt; klageren forlot hjemlandet kun for å unngå straffeforfølgelse, den grove overtredelsen av narkotikalovgivningen kunne vært straffet med fengselsstraff i Norge, klageren var over 15 år, dvs over kriminelle lavalder da handlingene fant sted, han handlet med forsett og det forelå ikke straffrihetsgrunner.
Nemnda fant ikke at vilkårene for å gi klageren tillatelse etter loven § 38 forelå. I denne forbindelse ble klagerens alder vurdert og betydningen av de begrensningene som ligger i en tillatelse etter loven § 74, f eks i forhold til forutsigbarhet. Det ble også sett hen til at det for øvrig ikke var opplysninger om klagerens helsemessige forhold eller andre omstendigheter som kunne tilsi at han var spesielt sårbar i forhold til å bo i Norge med en tillatelse etter loven § 74.