Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble delvis tatt til følge. Dissens. Sammendraget gjelder hele familien.

Ektepar med tre barn søkte beskyttelse på grunn av en privat konflikt i Afghanistan som oppsto der etter at de hadde reist tilbake til sitt hjemsted etter mange års opphold i Iran. Klagernes forklaring ble ikke lagt til grunn av UDI. Klagerne fikk et barn til ett år etter UDIs avslag. Det fremkom i klagen at far i familien hadde en sjelden lungesykdom. Sykdommen er selvprogredierende og medfører en gradvis svekkelse av lungekapasiteten, med tilsvarende svekkelse av arbeidskapasitet. Det er ingen behandlingsmuligheter for sykdommen ut over eventuelt lungetransplantasjon. Pr april 2018 var han ikke kvalifisert for å bli satt å liste for transplantasjon, en liste som for øvrig ikke innebærer at man er garantert transplantasjon. Sykdommens videre forløp var i følge legene vanskelig å forutsi.

Nemnda la i likhet med UDI ikke klagernes forklaring om årsaken til at de søkte beskyttelse til grunn. Den var preget av endringer, selvmotsigelser mv og fremsto som oppkonstruert. Forklaringen om at de ikke hadde familienettverk ble heller ikke lagt til grunn.

Nemnda delte seg i vurderingen av fars helseproblem. Flertallet ved nemndmedlemmene mente tvilen om spesielt tidsforløpet og utviklingen av fars sykdom måtte gå i familiens favør. Selv om familien fremsto som ressurssterke og mor hadde utdanning og arbeidserfaring, ville farens sykdom på sikt tilsi store byrder på for mor i forhold til omsorg for fire små barn. Selv om familien trolig hadde et ressurssterkt nettverk, ville omsorgen for barna samlet sett bli bedre ivaretatt i Norge. Flertallet bemerket at de la til grunn at familien var klar over at far hadde et helseproblem da de reiste hit, men viste samtidig til at det var vanskelig å finne konkrete holdepunkter for å begrunne at det var fars helse som utløste reisen hit. Flertallet la til grunn at avgjørelsen uansett utfordret innvandringsregulerende hensyn, jf bla kostander i forbindelse med helse- og omsorgstjenester, men mente saken fremsto som spesiell og det dreide seg om en sikker og diagnostisert somatisk sykdom.

Mindretallet la vekt på at fars sykdom pr i dag ikke fremstår som akutt eller livstruende og nådde således ikke opp mot terskelen for å gi tillatelse utelukkende aht helse. Far er alvorlig og kronisk syk, men får ingen behandling for sykdommen og det er heller ikke noe behandlingstilbud, verken i Norge eller andre land. Tidsforløpet for sykdommen er usikkert og det er usikkert om han på sikt vil kunne få transplantasjon og om den i så tilfelle vil være vellykket. Familien kommer ellers fra en ressurssterk bakgrunn og deres nettverk vil forutsetningsvis gi dem støtte.

Flertallet anså identiteten som sannsynliggjort. I og med at klagerne ikke hadde fremlagt pass, ble det gitt en begrenset tillatelse for ett år, jf loven § 38 femte ledd. Begrensningene ville bli opphevet ved fremleggelse av pass på oppgitte identiteter.

Var dette sammendraget nyttig?