Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder hele familien.

Ektepar med to barn, søkte beskyttelse og viste til at de sto i fare for å bli drept av familie, som følge av at de ble mistenkt for å ha hjulpet et kvinnelig familiemedlem med å rømme fra sin forlovede, som hun ikke ville gifte seg med. Familien hadde reist til Iran, men etter hvert ble de oppsporet der, og reiste videre til Norge. De fremla ikke pass, men kopi av de voksnes tazkeraer.

UDI avslo søknaden og viste til at deres forklaring ikke kunne legges til grunn da den fremsto som lite troverdig. I klagen ble det blant annet anført ytterligere opplysninger i tilknytning til konkrete forhold som UDI hadde påpekt.

Nemnda fant ikke at troverdigheten av klagernes forklaring ble styrket gjennom deres forklaringer i nemndmøtet, snarere ble forklaringen enda mindre troverdig. Det ble imidlertid fremlagt dokumentasjon på at den ene klageren dagen før nemndmøtet hadde fått påvist en kreftsvulst i hjernen. Klageren var behandlingstrengende. Uten behandling var dette en livstruende sykdom. I følge landinformasjon var det ikke et relevant offentlig behandlingstilbud i Afghanistan.

Nemnda mente det forelå sterke menneskelige hensyn og at innvandringsregulerende hensyn ikke kunne tillegge vekt i saken. Det var herunder ikke holdepunkter for at deres formål med reisen til Norge var å få helsehjelp.

Nemnda mente klagernes oppgitte identitet måtte anses sannsynliggjort.

Nemnda opprettholdt UDIs avslag på beskyttelse, men gav familien tillatelse etter loven § 38 femte ledd.

Tillatelsene ble gjort begrenset, jf § 38 femte ledd, slik at de ikke dannet grunnlag for familieinnvandring eller permanent oppholdstillatelse, idet klagerne ikke hadde fremlagt pass på oppgitt identitet. Begrensingene ville bli opphevet ved fremleggelse av pass.