Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte om oppholdstillatelse for å bo sammen med sin datter i Norge. Klageren hadde tidligere søkt to ganger om familieinnvandring med ektefelle og om beskyttelse i Norge.

UNE mente vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 44 første ledd ikke var oppfylt, da det ikke var sannsynliggjort at klageren ikke skulle bo sammen med barnets andre forelder. Det var ikke fremlagt dokumentasjon (eks kjøpe- eller leiekontrakt for bolig, bankutskrifter som viste innbetalt husleie) som kunne sannsynliggjøre at klageren og barnets mor bodde på ulike adresser, slik klageren anførte. UNE så videre hen til at klageren tidligere hadde uttrykt et sterkt ønske om at familien skulle bo sammen og det var derfor uklart for UNE hva slags motiv klageren og barnets mor hadde for å bosette seg på ulike adresser.

Det var i saken anført at barnets mor hadde fysiske helseproblemer som gjorde at hun ikke kunne ta vare på barnet alene. Det var fremlagt en helseerklæring fra lege. UNE la ikke anførselen til grunn, da helseerklæringen ikke var utformet i tråd med gjeldende retningslinjer og fremstod som en partserklæring og ikke en helsefaglig uttalelse.

UNE anså at det var til barnets beste om tillatelse var gitt, ettersom det ikke var holdepunkter for å anta at foreldrene ikke var gode omsorgspersoner. UNE viste imidlertid til at selv om barnets beste tilsa at det var til datterens beste å få bo med begge foreldrene, var det ikke slik at dette hensynet bare kan sikres ved at klageren ble gitt tillatelse i Norge. Det var ikke opplyst om forhold som tilsa at klageren, datteren og barnets mor ikke kunne bo sammen i Irak, da barnet og mor både hadde norsk og irakisk statsborgerskap. UNE mente familien hadde en vesentlig tilknytning til Irak. UNE la til grunn at en eventuell beslutning fra foreldrene om ikke å bo sammen med datteren i Irak, ville bli truffet ut i fra deres egen vurdering om hva som er til datterens beste. Det forelå dessuten ikke opplysninger i saken som tilsa at det er varige hindre for at familiegjenforening kan skje i fremtiden.

Var dette sammendraget nyttig?