Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål. Klagen ikke tatt til følge.

Mann søkte om oppholdstillatelse for å bo sammen med sin ektefelle i Norge.

UNE mente i likhet med UDI at vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd ikke var oppfylt, da det fremstod som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å etablere et grunnlag for opphold i riket for klageren.

UNE anså at det var flere momenter som tydet på at det var omgåelse på vigselstidspunktet.

UNE mente intervjuene av klageren og referansepersonen viste at partene oppga svært motstridende opplysninger om sentrale begivenheter i samlivet, herunder forklaringene om når partene bestemte seg for å inngå ekteskap. UNE la særlig vekt på at partene bestemte seg for å inngå ekteskap etter svært kort tids bekjentskap. Referansepersonen opplyste at klageren fridde tre dager etter at de møttes for første gang. UNE så videre hen til at partene ikke hadde et felles språk å kommunisere på. Partene utviste også svært liten kunnskap om hverandres religion og bakgrunn. Dersom ekteskapet hadde vært inngått med sikte på et reelt samliv, var det grunn til å forvente bedre kunnskaper om den andre parten og mer samsvar mellom partenes forklaringer enn det som kom frem i de refererte intervjuene.

UNE så videre hen til at vigselen var liten og atypisk sett i lys av ekteskapstradisjoner i klagerens hjemland der bryllup er ment å ha en lysningsfunksjon som har til hensikt å vise for omgivelsene at man har inngått ekteskap. UNE merket seg også at klageren var i slekt med en god venn av referansepersonen og at referansepersonen ikke hadde besøkt klageren etter at de inngikk ekteskapet.

Det at klageren kom fra et land og en region med stort potensial for utvandring ble et moment tillagt betydning da de andre momentene i saken tydet på omgåelse.