Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke var vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Klageren fremla pass, statsborgerbevis og nasjonalt identitetskort. Klageren opplyste at han fryktet å bli drept av militsgrupper tilhørende et politisk parti fordi han ikke etterkom ordre om å innhente informasjon om deltagere i en demonstrasjon.

UNE mente at klagerens asylforklaring ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. UNE bemerket blant annet at klagerens opplysninger fremstod som lite troverdige i lys av kjent landinformasjon om partiet. Videre påpekte UNE at sentrale elementer av hendelsesforløpet i klagerens forklaring fremstod som selvmotsigende. UNE viste i tillegg til at irakiske dokumenter har lav notoritet fordi forekomsten av falske dokumenter og dokumenter med falske opplysninger er stor. Etter en samlet vurdering kom UNE til at klagerens forklaring ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.

I vurderingen av om klageren risikerer forfølgelse ved retur til Irak, viste UNE til at klagerens asylforklaring ikke var lagt til grunn. Det forelå ingen andre forhold som tilsa at klageren ved retur til hjemlandet vil risikere forfølgelse, jf. Utlendingsloven § 25 første ledd bokstav a.

UNE fant heller ikke at det forelå individuelle eller generelle forhold som tilsa at det er en reell fare for at klageren ved retur vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. Utlendingslovens § 28 første ledd bokstav b. UNE viste til at omfanget av angrep i Bagdad ikke er på et slikt nivå at befolkningen på generelt grunnlag står i fare for å bli utsatt for behandling som nevnt i lovens § 28 første ledd bokstav b.

UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i saken. Etter UNEs vurdering fremstod klageren som en resurssterk ung mann i arbeidsfør alder med nær familie på hjemstedet.