Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen tatt delvis til følge. Enstemmig.

Irakisk kvinne kom til Norge i 2015 og søkte om beskyttelse. Hun fikk avslag på søknaden av UDI i 2016.

Klageren ble i utgangspunktet ansett som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Klageren kom fra en landsby i Ninewah-provinsen, nær grensen til Det kurdiske selvstyreområdet (KRI). Nemnda viste til landinformasjon om den generelle sikkerhetssituasjon på klagerens hjemsted sammenholdt med at hun var ung og yezid, uten kjent nettverk/familie på hjemstedet. Nemnda mente at selv om situasjonen på klagerens hjemsted var forbedret i forhold til da hun forlot hjemstedet i 2015, var det for tidlig til endelig å konkludere med at situasjonen var tilstrekkelig stabil og forutsigbar for å kunne legge til grunn at det ville være trygt for klageren å returnere.

Nemnda mente imidlertid at klageren kunne få beskyttelse et annet sted i hjemlandet, og at hun kunne henvises til internflukt, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Nemnda mente at klageren kunne ta opphold i KRI. På bakgrunn av tilgjengelig landinformasjon mente nemnda at KRI var både trygt og tilgjengelig for klageren.

Klageren ble gitt en midlertid oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd. Nemnda viste først til at klageren ved retur ville være å anse som en enslig yezid kvinne i 20-årene. Selv om hun hadde sin ektemann og sønn i Norge, kunne det ikke forventes at de skulle returnere til Irak sammen med klageren; de var blant annet norske borgere. Klageren hadde videre kun 9 års skolegang og ingen arbeidserfaring. Nemnda mente på denne bakgrunn at klageren var særlig sårbar i forhold til retur, og at det ville være særlig urimelig om klageren måtte returnere til et internfluktsted hvor hun ikke hadde noe kjent nettverk og ikke hadde noen tilknytning til.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort. Nemnda viste til at klageren hadde fremlagt gyldig pass, nasjonalt id-kort, statsborgerbevis og vigselsattest, og sammenholdt dette med klagerens opplysninger for øvrig. Tillatelsen ble gitt for tre år og dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring.

Var dette sammendraget nyttig?