Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Barn søkte familiegjenforening med herboende mor.

UNE mente det var krav om samtykke fra barnets far, jf. utlendingsloven § 42 annet ledd tredje punktum. Selv om det var opplyst at faren aldri hadde hatt kontakt med barnet, var han oppført som far på fødselsattesten og hadde dermed, i tråd med tilgjengelig landinfo, del i forelderansvaret. Den fremlagte reisetillatelsen ble ikke godkjent som samtykke. Barnets mor innrømmet at den var skrevet av barnets bestemor og den innebar uansett ikke et samtykke til å bosette seg i Norge. UNE mente det ikke var umulig å innhente samtykke og fant heller ikke at det forelå særlige grunner, jf. utl. § 42 annet ledd tredje punktum.

UNE fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa at oppholdstillatelse likevel skulle gis etter utlendingsloven § 49. Det ble sett hen til at barnets bestemor og omsorgsperson hadde hatt problemer med høyt blodtrykk, men UNE mente hun likevel kunne gi barnet tilfredsstillende omsorg.

UNE mente at vedtaket ikke var i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Det ble ikke tatt stilling til om de øvrige vilkårene for tillatelse var oppfylt, da dette ikke var av avgjørende betydning for saken.