Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Sammendraget gjelder en etnisk albaner som kom til Norge i 2016 og giftet seg med en norsk kvinne. Hun hadde tidligere vært gift med en mann fra et europeisk land. Hun søkte beskyttelse i 2017 og fremla originalt pass, samt vigselsattest. Som grunnlag for søknaden forklarte klageren at hun fryktet at familiemedlemmene hennes ville drepe henne fordi hun hadde giftet seg med en kvinne. En slektning av klageren jobbet i politiet, som igjen samarbeidet med folkeregisteret. Ved retur måtte klageren fremlegge vigselsattesten for å bekrefte det lovlige oppholdet utover den visumfrie perioden. Klagerens familie er sterkt troende muslimer og klageren har begått ærerelaterte kriminelle handlinger tidligere.
UNE mente at klageren ikke risikerte å bli utsatt for forfølgelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ved retur til hjemlandet. UNE var i hovedtrekk enig i UDIs vurdering. UDI viste blant annet til at homofili var avkriminalisert i Albania, og at hatkriminalitet mot LHBT-personer var straffbart etter albansk lov. UNE viste videre til Home Office sin rapport «Albania: Sexual orientation and gender identity» av mai 2017. Albanske myndigheter hadde etter en dom fra 2003 innført flere progressive lovendringer. De hadde også vedtatt en nasjonal handlingsplan for å utvikle flere tiltak, strategier og politikk for å bedre forholdene for LHBT-personer. Rapporten viste videre til at det var få rapporterte tilfeller av at politiet trakasserte LHBT-personer. Om slektningen i politiet viste UNE til at klageren ikke hadde konkretisert hvilken stilling vedkommende hadde. Beskrivelsen av slektningen var generell og vag, men UNE tok ikke stilling til om anførselen var troverdig. Selv om slektningene var beskrevet som konservative mente UNE at det ikke var sannsynliggjort at klageren risikerte å bli utsatt for æresdrap eller lignende fra familien. Klageren hadde ikke vært utsatt for stort press fra familien tidligere til tross for å ha bodd de senere årene i samme by som dem. Hun hadde i denne perioden kontakt med familien. Familien reagerte heller ikke på at hun ble gift med en mann og senere ble skilt. UNE mente videre i likhet med UDI at det hadde formodningen mot seg at klagerens slektning ville risikere sin høye stilling ved å begå eller bidra til æresdrap. Sett hen til at landet er konservativt mente UNE at det var sannsynlig at enkelte familiemedlemmer ville reagere på at klageren giftet seg med en kvinne, og at hun ville risikere å bli utstøtt av familien. Dette var imidlertid ikke reaksjoner som utløste krav på beskyttelse.
UNE mente at klageren heller ikke risikerte å bli utsatt for alvorlige overgrep etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne danne grunnlag for opphold.