Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte om familieinnvandring med sin datter på grunnlag av samvær med henne.

Det følger av dokumentasjon i saken blant annet at klagerens datter bor fast sammen med sin mor, og at klageren har rett til samvær med sin datter hver tredje uke med varighet en time hver gang.

UNE viste til at vilkåret om at klageren må ha oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året ikke var oppfylt. Videre hadde ikke klageren samvær med sin datter av tilstrekkelig omfang, jf. forskriftens §§ 9-9, jf. 9-3. Det var heller ikke sannsynliggjort at vilkåret om samvær av tilstrekkelig omfang ville oppfylles innen et år. At det i fremtiden ville vurderes en opptrapping av samværet er ikke tilstrekkelig.

UNE mente videre at det ikke forelå særlige grunner som tilsa at tillatelse likevel burde innvilges, jf. forskriftens § 9-3.

Det ble heller ikke ansett å foreligge sterke rimelighetsgrunner eller en særlig tilknytning som tilsa at tillatelse skulle gis etter lovens §§ 38 eller 49. Det ble vist til at det ikke forelå forhold, herunder hensynet til barnets beste, som skilte saken vesentlig fra et stort antall sammenlignbare saker. Videre ble det vist til at klagerens oppholdstid med tillatelse ikke var tilstrekkelig lang til å utgjøre en særlig tilknytning.