Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.
Klagen ble tatt til følge, mot dissens. Dette innebærer ikke at klageren er gitt tillatelse i Norge, men at saken ble henvist til UDI for ny behandling.
Mann søkte asyl i Norge etter å ha oppholdt seg som student i Russland. Han fremla pass med gyldig visum til Russland. Han påberopte at grunnlaget for studentvisumet har opphørt fordi han ikke har vært på universitetet i to måneder og at han derfor ikke vil kunne fortsette å oppholde seg i Russland.
Den 24.11.2015 instruerte departementet UDI og UNE om at det systematisk skal vurderes anvendelsen av lovens § 32 i alle saker der søkeren kommer via Russland, og at det i utgangspunktet skal nektes realitetsbehandling av slike saker. Unntaket er dersom lovens § 32 tredje ledd, jf. § 73, er til hinder for dette.
Nemnda mente at klageren hadde hatt opphold i Russland, jf. lovens § 32 første ledd d, hvor han ikke var forfulgt. Norske myndigheter kan derfor i utgangspunktet nekte å realitetsbehandle klagernes søknad om beskyttelse i Norge.
Adgangen til å nekte realitetsbehandling gjelder ikke dersom utlendingsloven § 73 er til hinder for det. § 73 innebærer at en utlending ikke kan sendes til et område hvor vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse eller vil være i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det samme gjelder utsendelse til et område hvor utlendingen ikke vil være trygg mot å bli videresendt til et område hvor han risikerer å bli utsatt for slike handlinger.
Det var vurderingen av lovens § 73 som var tvilstema i saken.
Nemnda vurderte først om klageren ved retur til Russland fortsatt vil kunne oppholde seg der lovlig og på den måten være sikret "effektiv beskyttelse", men la til grunn at klagerens visum er kansellert som følge av at studieplassen er opphørt.
Nemnda vurderte hvilken juridisk og faktisk situasjon klageren vil komme i ved en retur til Russland, i en situasjon uten lovlig opphold og med et pålegg om å forlate landet frivillig. Her delta nemnda seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet kom til at det må tas høyde for at klageren enten ikke får fremmet en søknad om asyl eller at han får avslag på søknaden fordi han har oppholdt seg der ulovlig. I mangel av nærmere informasjon om når det idømmes utvisning med tvang og når den gjøres frivillig, tok flertallet også høyde for at klageren kan bli idømt utvisning med tvang og kan risikere å bli plassert i et uttransporteringssenter. Selv om det skulle være slik at klageren ikke blir uttransportert, mente nemnda at det kan stilles spørsmål ved om det kan anses som en "effektiv beskyttelse" å sitte i et uttransporteringssenter, med en utrygghet knyttet til om utsendelse rent faktisk kommer til å bli gjennomført eller ikke. Flertallet så dette i sammenheng med at mye tyder på at det, til tross for en instruks fra Federal Migration Service (FMS), har funnet sted tvangsreturer av syrere i flere tilfeller.
Flertallet mente at den statistiske sannsynligheten for at klageren skal bli uttransportert er liten, særlig sett hen til at frivillige organisasjoner følger med og intervenerer i sakene og at det kan reises sak mot Russland for EMD med begjæring om utsatt iverksetting ved en "Regel 39 anmodning".
I vurderingen av reell fare er det vesentlig å se hen til hvor alvorlig overgrep vedkommende risikerer. Jo mer alvorlig, jo høyere aktsomhet kreves. Selv om flertallet vurderte sannsynligheten for at klageren vil bli tvangsreturnert til Syria ved en retur til Russland som liten, ble det lagt avgjørende vekt på at klageren har opplyst å være syrisk borger. Syriske borgere er per i dag vernet mot retur til hjemlandet etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
Til tross for at det skal være instrukser om at det ikke skal uttransporteres noen til Syria fra Russland, har dette funnet sted. De tilfellene nemnda er kjent med, skal angivelig være enslige menn. Risikoen for utsendelse må betraktes å være mer enn en teoretisk mulighet. Dette sett i sammenheng med at asylsystemet og graden av tvangseffektuering synes usikker og uforutsigbar, gjør at flertallet mente at tvilsrisikoen må komme klageren til gode.
Flertallet konkluderte etter dette med at det er en reell risiko for at klageren vil bli utsatt for handlinger i strid med EMK art. 3 ved retur til Russland, enten ved å bli videresendt til Syria eller ved å bli plassert i et uttransporteringssenter og befinne seg i en limbo, med trusselen om å bli tvangsutsendt hvilende over seg og der han er prisgitt andres inngripen for å få stanset en eventuell retur. Flertallet vurderte sannsynligheten for å bli tvangsutsendt som høyere i de tilfellene man havner i et uttransporteringssenter.
Mindretallet kom til at det ikke foreligger konkrete holdepunkter for at klageren risikerer å bli videresendt til Syria i strid med EMK art. 3. Mindretallet la vekt på at han har mulighet til å søke asyl ved retur til Russland. Det er ikke enkel prosess, men heller ikke umulig. Han anses som en ressurssterk person som snakker russisk og som kjenner det russiske samfunnet. Dette tilsier at han vil få tilgang til asylsystemet. Mindretallet fant det ikke nødvendig å konkludere endelig med tanke på om klageren vil nå frem med en søknad om asyl, da vurderingen er at klageren uansett har effektiv beskyttelse mot å bli videresendt til Syria i strid med EMK art. 3. Nemndmedlemmet viste til at svært få tvangsreturer til Syria har funnet sted de siste par årene, og at det er lite trolig at det er noen vilje hos russiske myndigheter til å gjennomføre tvangsreturer under den rådende situasjonen.