Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen ble tatt til følge. Dissens.

Mann søkte beskyttelse i 2008 og opplyste at han var sunnimuslim fra Mosul med arabisk far og kurdisk mor. Språktest underbygget at han snakket arabisk på morsmålsnivå og slik de snakket i Mosul. Han la senere frem originalt ID-kort og statsborgerbevis. Han fikk endelig avslag av UNE i 2012.  Han reiste ikke ut, men anmodet flere ganger om omgjøring av avslaget.

Siste anmodning om omgjøring var basert på at ISIL hadde kontrollen over hans hjemby og at hele hans familie hadde flyktet og befant seg i flyktningleir i Erbil. Klageren selv - som registrert araber fra Mosul – ikke ville få tillatelse til å oppholde seg i KRI selv om hans mor opprinnelig var kurder. Han hadde ikke slektninger andre steder i Irak og hadde heller aldri bodd fast andre steder enn i Mosul.

Nemnda var enig om at han ikke kunne ta opphold i Mosul som er kontrollert av ISIL og at han derfor fylte vilkårene for asyl etter utl § 28 annet ledd b. Nemndas flertall ved medlemmene la klagerens forklaring til grunn og fant at en eventuell internflukt måtte vurderes opp mot Bagdad, da andre alternativ ikke var aktuelle.

Selv om stornemnda i august 2015 kom til at sikkerhetssituasjonen i Bagdad ikke var av en slik art at enhver borger risikerer å bli utsatt for reaksjoner som nevnt i § 28 annet ledd b, så var det usikkert ut fra landinformasjon om klageren, uten sponsor, i det hele tatt ville få tilgang til Bagdad, jf. at dette skal være et krav for å få reise inn. Selv om han skulle få tilgang til byen ville han likevel ikke være trygg der, jf. at han var en ung sunni-muslimsk mann fra et ISIL område som ikke hadde tilknytning til byen eller hadde vært der, hvilket gjorde ham sårbar for kontroller. Det at han ikke hadde noe nettverk i Bagdad, ville også kunne ha implikasjoner for hans sikkerhetssituasjon, jf. at nettverk er viktig også i en slik sammenheng. Flertallet viste til at det er utlendingsmyndighetene som har tvilsrisikoen for at retur er trygt, hvilket her tilsa at klageren ikke kunne pålegges å ta opphold i Bagdad.

Klageren fylte derfor vilkårene for asyl etter utl. § 28 første ledd bokstav b.

Mindretallet mente at det var sannsynlig at klageren ville få tilgang til Bagdad og at det ellers ikke var forhold som tilsa at klageren som en frisk, arbeidsfør ung mann, uten forsørgeransvar og med skolegang og arbeidserfaring, ville være særskilt utsatt for reaksjoner i Bagdad. Mindretallet tok ikke stilling til om klagerens forklaring og identitet kunne legges til grunn, men vurderte saken ut fra klagerens egne opplysninger.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort. Tillatelsen ble gitt for ett år.