Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble tatt til følge.
Sammendraget gjelder en barnefamilie.
Klagerne ankom Norge fra Russland ved Storskog grensekontrollsted i Finnmark og søkte beskyttelse. De fremla pass med russisk visum gyldig for flere innreiser (multivisum) som ga tillatelse til opphold i Russland i 90 dager i løpet av en periode på et år. Visumet var et forretningsvisum som utløp høsten 2016.
Klagerne opplyste at deres visum ikke automatisk kan fornyes. Asylsystemet i Russland er preget av utilfredsstillende lovverk og vilkårlig praksis. Klagernes visum er i tillegg utstedt på falskt grunnlag, og fremskaffet via menneskesmuglere. De har dermed brutt russisk utlendingslov, de kan bli utvist og returnert til Syria.
Spørsmålet i saken var om Norge kan nekte å realitetsbehandle klagernes søknader om beskyttelse fordi de kan returnere til Russland hvor de oppholdt seg før de kom til Norge, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Justis- og beredskapsdepartementet har i instruks (GI-13/2015) av 24.11.2015 bedt UDI og UNE om å vurdere lovbestemmelsen for søkere som ankommer over Storskog. UNE mente vilkåret i bestemmelsen var oppfylt.
UNE vurderte deretter om utlendingsloven § 32 tredje ledd tilsa at Norge likevel skulle realitetsbehandle søknaden fordi foreligger omstendigheter som tilsier at utlendingsloven § 73 (absolutt vern mot utsendelse) er til hinder for retur til Russland.
UNE mente det var sannsynlig at klagernes visum var fremskaffet på uriktig grunnlag. Ifølge landinformasjon kan ulovlig opphold i Russland føre til utvisning fra landet. Også det å ha skaffet seg visum til Russland på uriktig grunnlag, kan føre til utvisning. Vurderinger av om EMK artikkel tre er til hinder for utvisning/utsendelse er ikke noe som rutinemessig blir vurdert i slike saker. Anførsler om beskyttelsesbehov i hjemlandet kan derfor være vanskelig å nå frem med, særlig om man ikke har advokat.
UNE viste til at alle har rett til å søke beskyttelse i Russland, også personer med utvisningsdom. Ifølge landinformasjon kan man imidlertid møte hindringer når det gjelder å få levert sin asylsøknad i Russland. Det er lange køer, og enkelte kan bli avvist. Videre får man ikke alltid asylsøkerbeviset som dokumenterer lovlig opphold mens søknaden er til behandling. Systemet er uforutsigbart, også når det gjelder vurderingene av asylsøknadene. I tillegg viste UNE til at Landinfos kilder kjente til faktiske utsendelser av syrere fra Russland i 2013, 2014, og 2015. Det er også blitt kjent at UNHCR har intervenert i sakene til 50 syrere i 2015, der UNHCR mente det var risiko for utsendelse. Russland ble også dømt i saken L.M. and Others v. Russia, for å ha idømt utvisning for tre syrere uten å i tilstrekkelig grad ha vurdert deres beskyttelsesbehov.
UNE mente det forelå en reell risiko for at klagerne ved retur til Russland kan bli videresendt til Syria. UNE omgjorde UDIs vedtak og returnerte saken til UDI for ny behandling.
Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.