Sammendrag: Familie
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Kvinne søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin forlovede som er norsk statsborger.
Klageren opplyste at de hadde hatt kontakt på telefon i et års tid, og sett bilde av hverandre. De ble forlovet etter å ha snakket sammen i én måned, og hadde ikke lagt bryllupsplaner enda. Referansepersonen ble intervjuet i Norge og fortalte at han ikke hadde møtt klageren siden han var 13-14 år, da de hadde vært naboer. De ville ordne med time for ekteskapsinngåelse når klageren kom til Norge.
UNE kom etter en helhetlig vurdering til at vilkårene ikke var oppfylt. UNE mente partenes forhold ikke var tilstrekkelig etablert, idet de aldri har møttes og kun snakket sammen på telefon i en måned før de ble forlovet. Det ble også blant annet lagt vekt på at det var gitt ulike opplysninger om hvilken kontakt de hadde hatt i barndommen. Blant annet var det rart at referansepersonen sist så klageren da han var 13-14 år, når han er 18 år eldre enn henne. Det var også gitt begrensede opplysninger om en fremtidig ekteskapsinngåelse. Når tillatelsen det er søkt om er på maks 6 måneder, er det grunn til å forvente at mesteparten av forberedelsene til ekteskapsinngåelsen er igangsatt når det søkes om tillatelse.
Ved vurderingen av om tillatelse skal gis etter § 48 skal det også legges vekt på sannsynligheten for at klageren vil forlate Norge dersom en søknad om videre opphold avslås, jf. forskriften § 9-5. Klageren kommer fra et land med stort potensiale for utvandring, og det er ikke forhold ved klagerens individuelle situasjon som tilsier at hun sannsynligvis vil forlate riket dersom søknad om videre opphold avslås. Det er ingen opplysninger i saken om at klageren har økonomiske eller familiære forpliktelser i hjemlandet som sannsynliggjør at hun vil returnere.
UNE mente heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa å gi en tillatelse etter utlendingsloven § 49.