Foto: Adobe Stock
I november 2025 behandlet UNE to saker i stornemnd om mulig opphør og tilbakekall av flyktningstatus for personer fra Afghanistan. Sakene gjaldt spørsmålet om flyktningstatus kan trekkes tilbake når situasjonen i hjemlandet har endret seg.
Det var Utlendingsdirektoratet (UDI) som ba om at sakene ble behandlet i stornemnd da de mente de var av prinsipiell betydning for vurderingen av liknende saker.
Fakta om stornemnd
I helt spesielle tilfeller blir en sak avgjort av en stornemnd.
- De fleste sakene i UNE avgjøres av en nemndleder etter forberedelse av en saksbehandler eller i et nemndmøte av en nemndleder og to nemndmedlemmer.
- I helt spesielle tilfeller blir en sak avgjort av en stornemnd. I en stornemnd er det tre nemndledere og fire nemndmedlemmer som avgjør saken.
- Stornemndavgjørelser har presedensvirkning og skal følges i senere, tilsvarende saker i både UDI og UNE.
- Saker som kan avgjøres i stornemnd er saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis.
Hva betyr opphør og tilbakekall av flyktningstatus?
Selv om en person har fått asyl, er det ikke sikkert at tillatelsen varer for alltid. Retten til beskyttelse kan opphøre dersom forholdene som lå til grunn for tillatelsen har endret seg vesentlig og over tid.
Når en flyktningstatus og tilhørende tillatelse opphører har ikke personen lenger rett til opphold i Norge og må reise tilbake til hjemlandet. Tillatelsen tilbakekalles.
En vanlig grunn til opphør er at situasjonen i hjemlandet har blitt så stabil at personen ikke lenger har behov for beskyttelse. Det må være snakk om større og varige endringer. Tillatelsen kan ikke opphøre dersom det er små og forbigående endringer som ikke gjør den politiske eller sikkerhetsmessige situasjonen trygg nok.
Stornemndas vurdering
Begge sakene handlet om hvorvidt flyktningstatusen kunne tilbakekalles fordi situasjonen i Afghanistan hadde endret seg.
- Den ene saken handlet om hvorvidt klageren fortsatt risikerte hevn fra en kriminell gruppe eller om det var en vesentlig endring i situasjonen.
- Den andre saken gjaldt sikkerhetssituasjonen i Nangarhar-provinsen og om denne var vesentlig og stabilt endret.
I begge sakene var stornemnda delt.
Flertallet mente at vilkårene for opphør av flyktningstatus var oppfylt. Mindretallet mente at situasjonen fortsatt var for usikker og at klagerne fremdeles hadde behov for beskyttelse.
Stornemnda slo fast at det alltid må gjøres konkrete og individuelle vurderinger før flyktningstatus kan opphøre. Det er ikke nok at situasjonen i hjemlandet generelt har blitt bedre, eller at personen ikke ville fått beskyttelse etter dagens regler.
Det avgjørende er om de forholdene som opprinnelig ga grunnlag for beskyttelse, er vesentlig og stabilt endret.
Betydning for andre saker
Avgjørelser i stornemnd har presedensvirkning. Det betyr at konklusjonene skal følges i senere, tilsvarende saker i både UDI og UNE.
Avgjørelsene bekrefter dagens praksis:
- Flyktningstatus kan oppheves hvis forholdene faktisk har endret seg vesentlig og stabilt.
- Hver sak må vurderes grundig og individuelt.
- Det er ikke tilstrekkelig at en utlending ikke ville fått beskyttelse i dag fordi situasjonen i hjemlandet er endret.
Disse sakene gir veiledning for hvordan lignende saker behandles fremover.