Når kan forfølgelse på grunn av religion gi rett til beskyttelse i Norge? UNE har publisert et oppdatert praksisnotat som beskriver hvilke vurderinger vi gjør i slike saker og hva som kan få betydning for utfallet.
UNE behandler hvert år et stort antall klager og omgjøringsanmodninger fra asylsøkere som sier at de risikerer forfølgelse på grunn av religion eller religiøs aktivitet. Forfølgelse på grunn av religion gir rett til flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.
I forbindelse med oppdateringen av notatet har UNE gått gjennom 94 avgjørelser fra perioden 2023 – 2025. Notatet er også oppdatert i lyst av nyere avgjørelser fra Høyesterett.
Flertallet av sakene gjelder personer som sier at de risikerer forfølgelse fordi de har konvertert til en annen religion eller frafalt sin opprinnelige religion. De fleste konvertittsakene gjelder personer fra Afghanistan eller Iran som opplyser at de har konvertert fra islam til kristendommen.
Om begrepet religion og religionsfrihet
Praksis viser at UNE bruker en vid definisjon av religionsbegrepet, det er ikke begrenset til bestemte religioner, livssyn eller handlinger. Begrepet dekker også ateisme eller frafall fra en religion.
- Religionsfriheten er nedfelt i en rekke menneskerettskonvensjoner, blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18 og den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9.
- Religionsfriheten beskytter retten både til å ha eller ikke ha en religion, og til å skifte religion. Den beskytter ikke bare store eller kjente religioner, men alle religiøse retninger og livssyn.
- Religionsfriheten gir også rett til å uttrykke en religion alene eller med andre, privat eller offentlig, blant annet ved religiøse ritualer, bønn, symboler, undervisning og misjonering.
Bevisvurderingen står sentralt
Et viktig spørsmål i mange av sakene er hvilke opplysninger om religion og religiøs aktivitet UNE kan legge til grunn. Hva som står sentralt i vurderingen varierer blant annet etter forholdene i landet personen skal returnere til.
I saker fra Afghanistan kan konvertering fra islam til kristendommen i seg selv føre til fare for forfølgelse. Et sentralt spørsmål blir derfor om konverteringen er reell. UNE må vurdere om klageren har konvertert ut fra en reell kristen overbevisning, eller om konverteringer er for å få opphold i Norge.
I saker fra Iran avhenger risikoen i større grad av hvordan personen faktisk vil utøve troen sin tro ved retur. UNE vurderer blant annet hvordan troen vil bli praktisert, hva personen da kan risikere og om dette utgjør forfølgelse.
Må ikke skjule sin religion
UNE krever ikke at en person skal skjule religionen sin eller avstå fra religiøs aktivitet, for eksempel misjonering, for å unngå forfølgelse.
UNE skal bare vurdere den faktiske risikoen for forfølgelse. Dersom UNE tror at klageren kommer til å risikere forfølgelse på grunn av sin religion eller fremtidige handlinger, blir hen innvilget flyktningstatus.
Beskriver hovedlinjene i praksis
Praksisnotatet beskriver de viktigste utgangspunktene og hovedlinjene i UNEs praksis. Hver sak blir vurdert konkret og individuelt.
Her kan du lese praksisnotatet om forfølgelse på grunn av religion.
Praksisnotater er UNEs offisielle beskrivelser av egen praksis på bestemte områder. De bygger på en gjennomgang av et utvalg avgjørelser og skal blant annet bidra til likebehandling.