– Her går vi tett på resonnementene i vedtakene som er fattet etter regelendringene i januar 2020. Vi håper den vil være nyttig for advokater, rettshjelpere og andre som involverer seg i enkeltsaker.
Det sier enhetsleder i Utlendingsnemnda, Georg Magne Rønnevig.
Praksisbeskrivelsen kan du lese her.
I praksisbeskrivelsen står det at UNE, omtrent to år etter regelendringene, har behandlet 79 klagesaker. Omtrent en av fire saker endte med at personen beholdt statsborgerskapet.
Flest saker gjelder uriktig identitet
Praksisbeskrivelsen oppsummerer det som så langt har kjennetegnet denne porteføljen og hvilke momenter som har vært avgjørende i de enkelte sakene.
– Det er bare alvorlige tilfeller av uriktige opplysninger som etter regelverket kan føre til tilbakekall av statsborgerskap, forklarer Rønnevig. – De aller fleste sakene handler om at søkerne bevisst ga uriktige opplysninger om sin identitet, slik at de fikk en oppholdstillatelse de ikke hadde krav på.
Rønnevig viser til at de har sett flere saker hvor personer har fremlagt falske opplysninger om at de tilhører en utsatt gruppe og kommer fra et land hvor man har behov for beskyttelse, men hvor det senere blir avslørt at dette ikke stemmer.
Tilbakekall skal være forholdsmessig
At et tilbakekall av statsborgerskap skal være forholdsmessig, er nytt etter regelverksendringen. Praksisbeskrivelsen går gjennom hvordan nemndene har vektlagt ulike momenter i forholdsmessighetsvurderingen, som for eksempel alvorligheten av de uriktige opplysningene, botid og integrering, familie i Norge og konsekvenser av tilbakekallet.
– Det er mange variabler i disse sakene og beslutningstakerne må bruke skjønn, sier Rønnevig. – At nemndene kan tenke forskjellig om saker som har likhetstrekk, det kan derfor skje. Nemndene våre har samme oppgave, de skal behandle saker etter regelverket. Men innenfor den rammen, er nemndene uavhengige, også av hverandre.
18 barnesaker
Også 18 saker som handler om tilbakekall av barns statsborgerskap, omtales i praksisbeskrivelsen. Etter nye regler kan barns statsborgerskap bare unntaksvis tilbakekalles, og bare hvis barnet ikke har sterk tilknytning til Norge. I 10 enkeltsaker, fordelt på tre familier, har nemnda omgjort tilbakekallet. Tre barn i samme familie fikk tillatelser av humanitære grunner etter tilbakekallet.
I sakene hvor tilbakekall av statsborgerskap ble opprettholdt konkluderte nemndene med at barna ikke hadde sterk tilknytning til Norge. Enten var det snakk om små barn med mindre enn fire og et halvt års opphold og ett års skolegang, eller barn som sammen med foreldrene hadde flyttet fra Norge.
Om tilbakekall av statsborgerskap
- Det er § 26 i statsborgerloven som regulerer tilbakekall av norsk statsborgerskap.
- Nye regler om tilbakekall av statsborgerskap trådte i kraft i januar 2020. Forarbeidene (Prop. 141 L 2018–2019) inneholder en fullstendig oversikt over lovendringene.
- At et tilbakekall av statsborgerskap skal være forholdsmessig, var en av endringene. Det vil si at man må veie forholdene som taler for tilbakekall opp mot hensynet til personen selv og de nærmeste familiemedlemmene. Her ser man både på de uriktige opplysningene som er gitt i saken, og alvorligheten av dette, men også personens tilknytning til Norge gjennom botid og integrering.
- Etter de nye reglene skal disse klagesaker behandles i nemndmøte i UNE med personlig fremmøte.
- Blant endringene var også at barn som hovedregel ikke skal miste et norsk statsborgerskap som følge av feil som deres foreldre eller besteforeldre har gjort.
- I desember 2020 kom Kunnskapsdepartementet med en instruks til UDI om tolkningen av statsborgerloven § 26. Instrukser er ikke bindende for UNE, men er en rettskilde.