Av Ketil Larsen, juridisk fagdirektør
Nemndledere skal treffe avgjørelser etter fakta vurdert mot regelverket i den enkelte sak, ikke ta «signaler» fra samfunnsdebatten, svarer fagdirektøren i UNE.
Har UNE stengt dørene for dem som klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet? Lisa Dyrud i Juss Buss mener det i et innlegg 22. mars. Hun mener at lovens hovedregel er at UNEs saker skal avgjøres i nemndmøte, mens kun 3,8 prosent av sakene ble avgjort i nemndmøte i 2020.
La meg først nyansere tallene, for andelen nemndmøter varierer mye mellom ulike sakstyper. For asylsaker var andelen saker i nemndmøte 10 prosent i 2020 og 14 prosent i 2019.
Loven inneholder dessuten ikke noen hovedregel som betyr at et flertall av klagesakene skal avgjøres i et nemndmøte. I utlendingsloven står det at saker uten vesentlige tvilsspørsmål kan avgjøres av en nemndleder, eller av UNEs sekretariat på delegasjon. Om en sak blir avgjort i nemndmøte eller ikke beror altså på en vurdering av sakens innhold.
Det følger av utlendingsforskriften at når annet ikke framgår av loven, forskriften eller generelle retningslinjer, treffer nemndleder beslutningen om avgjørelsesform. UNEs nemndledere er selvstendige beslutningstakere, slik dommere er i domstolene. Uavhengige beslutningstakere er en styrke for rettssikkerheten, men uavhengigheten har en pris. Den innebærer at verken UNEs direktør, regjeringen eller andre kan overprøve beslutningen. Det gjelder også når noen er uenig i resultatet.
Det kan være delte meninger om enkelte avgjørelser, både om en sak bør gå i nemndmøte og om utfallet. Noen vil ha andre regler og bedømmer et vedtak etter de reglene de ønsker seg, ikke de som gjelder i dag. Andre vedtak vil være diskutable også mot dagens lovgivning. Juridisk saksbehandling er ingen eksakt vitenskap. Våre nemndledere skal treffe de avgjørelser de mener er riktige etter fakta vurdert mot regelverket i den enkelte sak, og ikke ta «signaler» fra samfunnsdebatten.
UNEs ansvar er å forvalte dagens klageordning og regler om avgjørelsesform slik denne er bestemt av Storting og regjering. Den som ønsker at flere saker bør bli avgjort i nemndmøte, kan enten foreslå endringer i lov eller forskrift eller endringer i UNEs interne retningslinjer. Vi er alltid åpne for innspill.
Jeg må legge til at rettssikkerheten ikke står og faller på om en sak bli avgjort i et nemndmøte med personlig fremmøte av klageren. UNE følger forvaltningslovens krav til saksbehandlingen, og de kravene gjelder uansett om vedtak fattes med eller uten nemndmøte.
Avslutningsvis vil jeg nevne at svært mange av UNEs saker er saker vi allerede har behandlet tidligere, såkalte omgjøringsanmodninger. Hvis vi behandler en og samme sak mange ganger hvorav bare én gang i nemndmøte, da telles også alle de andre gangene vi har behandlet saken. Særlig i asylsaker gir dette mulighet for å få tallene til å se skjevere ut enn de i virkeligheten er.