Av Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i UNE
Austenå i NOAS hevder i Aftenposten 27. juli at utlendingsforvaltningen praktiserer loven strengere enn politikerne har ment. Etter mitt skjønn treffer hun ikke helt. Jeg kan bare svare for Utlendingsnemnda (UNE).
Forvaltningen har stor makt over menneskers liv, og makt trenger motmakt. Når NOAS påpeker at Stortinget har endret lov og forskrift etter kritikk fra bl.a. NOAS, så viser det at den offentlige samtalen fungerer.
UNE er ingen politisk aktør. Vi skal ivareta rettssikkerheten og lojalt treffe korrekte vedtak etter de regler som gjelder. Våre viktigste rettskilder er lov og forskrift og den politiske lovgiverviljen i forarbeidene.
UNE er nok strengere enn hva NOAS ville vært om de bestemte. Slik er det, det er ulike roller. UNE har ansvar for likebehandling og for å ta innvandringsregulerende hensyn, noe som enkelte ganger er avgjørende for hvor i skjønnsrommet våre beslutningstakere legger seg.
Uenighet om lovtolkning, skjønn og resultat, er en naturlig del av jussen. Ulike instanser kan vurdere saker forskjellig, advokater kan tape saker de har beskrevet som opplagte, og det er dissenser helt opp i Høyesterett. Også internt i UNE kan det være faglig uenighet.
I den faglige uenigheten kan det ligge en kime til utvikling innenfor skjønnsrommet. Verden og fagfeltet er foranderlig. Retts- og forvaltningspraksis kan utvikles. Men store endringer i regelverket vil alltid måtte komme etter politiske beslutninger.
Dette debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten 06.08.2020 (ekstern lenke)