Av Ketil Larsen, juridisk fagdirektør i UNE
Det er kun i et mindretall av ektefellesakene hvor formålet med å inngå ekteskapet er et sentralt tema.
Dagens Næringsliv har i flere artikler skrevet om Utlendingsnemndas omgjøring i en ektefellesak etter at Sivilombudsmannen uttalte seg om begrunnelsen i UNEs tidligere vedtak. UNE mente i det opprinnelige vedtaket at ekteskapet var inngått hovedsakelig for å gi søkeren et oppholdsgrunnlag.
Et etterlatt inntrykk av artiklene i DN kan være at UNE i mange saker ikke har fulgt gjeldende regelverk og nektet tillatelser der vi som hovedregel burde ha innvilget. Jeg ønsker derfor å gi noen klargjøringer om den aktuelle lovbestemmelsen om omgåelsesekteskap – utlendingsloven § 40 fjerde ledd.
Utlendingsloven stiller flere vilkår som alle må være oppfylt for å ha rett til oppholdstillatelse som ektefelle. Blant vilkårene er at ekteskapet må være gyldig inngått og at ektefellene må bo sammen. Videre må ektefellen i Norge kunne forsørge søkeren. Den vanligste grunnen til at UNE avslår en sak om familieinnvandring, er at dette forsørgerkravet ikke er oppfylt.
Omgåelsesbestemmelsen går ut på at oppholdstillatelse kan bli nektet hvis det er mest sannsynlig at hovedformålet med å inngå ekteskapet var å skaffe søkeren et grunnlag for opphold i Norge. Det er imidlertid kun i et mindretall av ektefellesakene hvor formålet med å inngå ekteskapet er et sentralt tema. Ofte gir ikke saksopplysningene grunn til å gå inn på formålet med ekteskapsinngåelsen. Forarbeidene viser til at avgjørelsen må treffes på bakgrunn av en rekke objektive momenter, herunder blant annet aldersforskjell, om partene har felles språk, omfang og varighet av kontakt før ekteskapet ble inngått, partenes kunnskap om hverandre, og mer. Når få eller ingen slike omstendigheter foreligger, er det som regel ikke aktuelt å bruke omgåelsesbestemmelsen.
I lys av DNs dekning av ektefellesaker, mener jeg tre momenter er verdt å merke seg fra forarbeidene til omgåelsesbestemmelsen. Forarbeidene uttaler for det første at det ikke er et mål med bestemmelsen å nekte oppholdstillatelse når ekteskapet skal ha en realitet, og at slike saker som hovedregel ikke skal avslås etter bestemmelsen. Det andre er at søkerens formål om oppholdstillatelse likevel kan være så fremtredende at spørsmålet bør bedømmes annerledes. For det tredje viser forarbeidene til at de nærmere vurderingene her må overlates til praksis, dvs. gjennom vedtak fra UDI og UNE.
Det står ikke i forarbeidene at de fleste søknader som blir vurdert mot lovens § 40 fjerde ledd skal innvilges. UNE har trolig hatt få saker hvor vi har brukt § 40 fjerde ledd som vedtakshjemmel i saker hvor forarbeidene sier at vi som hovedregel ikke bør nekte tillatelse pga. ekteskapets realitet. De fleste ekteskap med en realitet har ikke blitt avgjort etter lovens § 40 fjerde ledd. UNE har for eksempel omgjort rundt 120 vedtak av 600 behandlede saker der UDI avslo etter henvisning til § 40 fjerde ledd. I de fleste av disse sakene kom UNE til at det ikke var et omgåelsesekteskap. Denne lovbestemmelsen er da ikke brukt som vedtakshjemmel.
Vi må nå blant annet avklare hvordan UNE fremover skal begrunne vedtak når formålet om omgåelse er så fremtredende at tillatelse uansett bør nektes. Et annet spørsmål er når og i hvilken grad UNE bør si noe om realiteten i ekteskapet i slike tilfeller. Et tema er også bruken av og synliggjøringen av «kan»-skjønnet i bestemmelsen.
UNEs oppdrag som klageorgan er å ivareta klagernes rettssikkerhet og å treffe korrekte vedtak etter de regler som gjelder. UNE har flere slike saker til behandling. Vi vil nå jobbe videre med de spørsmålene som er reist etter uttalelsen fra Sivilombudsmannen, og imøteser nye vedtak fra våre uavhengige nemnder og nemndledere. Så får vi over sommeren komme tilbake til om noe i UNEs praksis eller begrunnelser blir endret.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 05.07.2020 (ekstern lenke)
Les mer om omgåelsesekteskap, uttalelsen fra Sivilombudsmannen og hvordan UNE behandler disse sakene.