AMMR er et europeisk regelverk som bestemmer hvilket land som skal behandle en søknad om beskyttelse.
Når en person søker om beskyttelse i Norge, men et annet europeisk land har ansvaret, sier vi nei til å behandle søknaden her. Dette kalles at søknaden nektes realitetsbehandlet.
Hva vurderer vi?
En AMMR-sak er en sak der en person har søkt om beskyttelse i Norge, men skal sendes til et annet europeisk land. Det andre landet har ansvar for å behandle søknaden og vurdere om personen har krav på beskyttelse. Regelverket gjelder for EU-landene, Norge, Island, Sveits og Lichtenstein. Norge er med i samarbeidet gjennom Dublin-avtalen av 19. januar 2001. AMMR-reglene erstattet de tidligere Dublin-reglene 12. juni 2026. Tidligere ble disse sakene kalt «Dublin-saker».
Når en person søker om beskyttelse i Norge tar politiet fingeravtrykk. Politiet sjekker fingeravtrykket opp mot to felles, europeiske registre som kalles Eurodac og VIS. Registrene vil vise om personen:
- har søkt beskyttelse i et annet europeisk land
- har reist inn i Schengen-området ulovlig
- har fått visum til et annet europeisk land.
Politiet har også en registreringssamtale med søkeren. Hvis det er opplysninger som tyder på at et annet europeisk land har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse, ber norske utlendingsmyndigheter dette landet om å ta imot personen. Dette skjer etter reglene i AMMR.
Hvis UDI mener at et annet europeisk land har ansvaret for behandlingen av søknaden om beskyttelse, bestemmer UDI at søknaden ikke skal behandles i Norge.
Personen det gjelder kan klage på avgjørelsen til UNE. Personen kan også be om å få bli i Norge mens UNE behandler klagen. Det kalles å be om utsatt iverksetting.
UNE kan bare vurdere bestemte spørsmål i disse sakene:
- Risiko ved å bli sendt til et annet land: om overføringen av personen vil medføre en reell risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling
- Nye opplysninger: om det har skjedd noe etter UDIs vedtak som kan ha betydning for hvilket land som har ansvaret
- Familie og barn: om reglene som tar hensyn til barn, familier og personer som trenger hjelp fra nære familiemedlemmer, er fulgt når det ble bestemt hvilket land som har ansvaret for å behandle søknaden
Hvis personen har bedt om å få bli i Norge mens klagen behandles (utsatt iverksetting), kan ikke politiet sende personen ut før UNE har fattet en beslutning om dette. Hvis UNE sier nei til utsatt iverksetting, kan politiet fra dette tidspunktet uttransportere personen til det landet som har ansvaret for å vurdere personens behov for beskyttelse. Det kan skje selv om UNE ikke har behandlet ferdig klagen.
Det er mange som forteller at forholdene for asylsøkere er dårlige i det europeiske landet de skal sendes tilbake til. UNE forholder seg til oppdatert landinformasjon om hvordan mottaksforholdene og asylsystemet fungerer i andre medlemsland. Reglene er utformet slik at det skal svært mye til for at forholdene i et annet land er så dårlige at personen ikke kan sendes dit.
Det er også flere som forteller at de har helseproblemer og at saken derfor må behandles i Norge. Det er svært sjelden at UNE gjør unntak i disse sakene. Grunnen til det er at UNE som utgangspunkt mener helsetilbudet i andre europeiske land er både forsvarlig og tilgjengelig.
Noen har familiemedlemmer som har lov til å bo i Norge, men det betyr ikke nødvendigvis at Norge skal behandle søknaden deres. AMMR har egne regler for når familie i Norge kan gi rett til å få søknaden behandlet her. Det er mange som ikke får behandlet asylsøknaden sin her, selv om de har familie eller slektninger i Norge.
UNE behandler også asylsaker fra personer som allerede har fått beskyttelse eller har hatt opphold i et annet trygt land. Dette er saker som ikke er omfattet av AMMR-regelverket. Det kan også gjelde land utenfor Europa. I likhet med AMMR-saker, er utgangspunktet at søknaden om beskyttelse i disse sakene ikke blir realitetsbehandlet.
Hvis personen allerede har fått beskyttelse i et annet europeisk land skal det svært mye til for at Norge likevel behandler søknaden (tar den til realitetsbehandling).
UNEs statistikk
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.
Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.
Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.









