Foto: Adobe Stock
Å nekte utstedelse av reisebevis til flyktninger uten sannsynliggjort identitet, er i samsvar med flyktningkonvensjonen, slår ny Høyesterettsdom fast.
Massesøksmålet som Høyesterett har behandlet, gjelder to eritreere og en iraker som fikk opphold som flyktninger i Norge. Felles for alle tre var at de ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin. Alle hadde oppgitt ulike identiteter i flere land.
Det sentrale spørsmålet som Høyesterett skulle vurdere var om utlendingsmyndighetene i slike tilfeller har en plikt etter flyktningkonvensjonen til å utstede reisebevis. Utlendingsmyndighetene har hatt en langvarig praksis med å avslå søknader om reisebevis til flyktninger i saker hvor det er identitetstvil.
Vanskelig situasjon
Høyesterett beskriver i dommen at flyktninger uten reisebevis er i en vanskelig situasjon. De har gyldig opphold, men kan ikke kjøpe eiendom, kjøre bil, reise utenlands, eller få tilgang til andre goder som krever dokumentert identitet. Høyesterett kom til likevel at deres situasjon ikke kan løses med å utstede reisebevis når deres identitet ikke er sannsynliggjort, og viste til samfunnsmessige hensyn.
Sikkerhetsproblem
I dommen heter det at uriktige identitetsdokumenter utgjør et alvorlig sikkerhetproblem nasjonalt og internasjonalt (side 12):
«Det gjøres betydelige anstrengelser for å bedre dokumentsikkerheten. Skulle norske myndigheter utstede reisedokumenter som man mener at mest sannsynlig viser uriktig identitet, ville det stå i klar motstrid til det arbeidet som ellers gjøres på dette området, nasjonalt og internasjonalt.»
Vedtak i en sak kjent ugyldig
I vurderingen av de konkrete sakene, var Høyesterett enig med UNE i to av sakene. I den siste saken ble vårt vedtak kjent ugyldig fordi Høyesterett mente at identiteten faktisk var sannsynliggjort.
I gang med saksbehandlingen
I påvente av dommen, ble saksbehandlingen av de fleste reisebevissaker i UNE satt på vent. Nå som vi har fått en avklaring fra Høyesterett, går vi nå i gang med å behandle sakene.