Av Ketil Larsen, avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda
Det er tvangsreturene som synes i media, men hverdagen i utlendingsforvaltningen handler mest om å gi opphold. I over 70 prosent av asylsakene gis tillatelse, enten av Utlendingsdirektoratet i førsteinstans eller av Utlendingsnemnda som klageorgan.
Lengeværende asylbarn tilhører mindretallet der familiene tidligere har fått avslag av både UDI og UNE. Familiene blir så værende her i strid med utreiseplikten. Det forlengete oppholdet skyldes altså ikke lang saksbehandlingstid hos utlendingsmyndighetene. Senere ber de om at tidligere vedtak omgjøres fordi deres barn har fått en sterkere tilknytning til Norge. Når politiet ikke har sendt ut flere av disse familiene, skyldes det ofte identitetstvil som ikke er lett å løse om foreldrene ikke samarbeider.
Regjeringen, KrF og Venstre er enige om en endring i utlendingsforskriften om hvordan UDI og UNE skal vurdere anmodninger om oppholdstillatelse pga. barns tilknytning. Hensynet til barnets beste skal veie tyngre enn etter dagens praksis. Det er da verdt å merke seg at UNE, over de siste par år, har gitt oppholdstillatelse til mer enn halvparten av lengeværende barnefamilier som har bedt om omgjøring av tidligere avslag. Det gjelder familier hvor barnet har vært i Norge i minst fire og et halvt år og gått ett år på skole. De siste to år har ca. 100 familier og 200 barn fått oppholdstillatelse på dette grunnlag. Når ikke alle har fått omgjort tidligere avslag, skyldes det at UNE i samsvar med reglene har avveid mot innvandringsregulerende hensyn. Usikker eller falsk identitet har vært et tema i mange saker.
De nye reglene innebærer ikke at alle får bli. Terskelen på fire og et halvt års opphold skal ikke endres, sier departementet. Barns tilknytning og hensynet til barnets beste skal fortsatt avveies mot innvandringsregulerende hensyn. Jo sterkere tilknytning, jo mer skal imidlertid til for å legge avgjørende vekt på hensyn mot å gi tillatelse, også om de er tungtveiende.
Som domstolene har UNE selvstendige beslutningstakere. Våre nemndledere og nemnder skal treffe korrekte vedtak etter det regelverket som til enhver tid gjelder. Vi kan ikke spå hvor mange omgjøringer som vil komme eller utfallet i konkrete saker. Det vil vise seg når vi oppsummerer praksis fra våre selvstendige beslutningstakere. Vår betraktning er likevel at nytt regelverk samlet tilsier en oppmykning, kanskje mest for de familiene med barn som har sterkest tilknytning og hvor det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn (f.eks. falsk identitet).
Innlegg først publisert i VG 17.12.2014