Søk i praksisbasen

Klageren og datteren fikk innvilget oppholdstillatelse som flyktninger. Nemnda mente de risikerte forfølgelse ved retur, på grunn av situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi hun var under 24 år og UNE mente det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere avslag på klagerens søknad om beskyttelse. UNE mente klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur som etnisk hazara eller som følge av langvarig opphold utenfor hjemlandet. UNE mente familieinnvandring var riktig spor, siden klageren hadde familie i Norge. Klageren fikk bli i Norge mens søknaden ble behandlet.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda trodde på at han hadde forlatt islam og dermed risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fulgte ikke riktig fremgangsmåte for å søke om oppholdstillatelse som student i Norge. UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke oppholdstillatelse fra Norge. Klageren hadde fått uklar informasjon fra UDI og hadde derfor en berettiget forventning om at søknaden ville bli behandlet. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Nemnda mente at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av at han var bekvemmelighetskonvertitt.

Klageren søkte ikke om oppholdstillatelse for familieinnvandring på riktig måte. Hun hadde ikke lovlig opphold i Norge på søknadstidspunktet. UNE mente etter en samlet vurdering at det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling.