Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som au pair fordi hennes formål med oppholdet i Norge ikke var kulturutveksling. Hun skulle bo hos en vertsfamilie i nærheten av sine egne familiemedlemmer.

Klageren fikk ikke vurdert sin søknad om beskyttelse i Norge. Han var registrert med en søknad om beskyttelse i Tyskland før ankomst til Norge og tyske myndigheter aksepterte ham tilbake etter Dublin-regelverket. De fremlagte dokumentene ble ikke ansett som tilstrekkelig dokumentasjon på at klageren hadde oppholdt seg utenfor medlemsstatenes territorium i mer enn tre måneder. Tysklands ansvar for å behandle asylsøknaden var derfor ikke opphørt.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren visum for å besøke kjæresten i Norge. Etter endringer i regelverket knyttet til innreiserestriksjoner av hensyn til folkehelsen, var klageren nå omfattet av unntaket fra restriksjonene. Hun ble også ansett å ha tilstrekkelig gode returforutsetninger.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at moren hadde del i foreldreansvaret.

Klageren og søsknene fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente de kunne få reisedokumenter fra hjemlandet.

Klageren fikk avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse fordi han ikke oppfylte kravet til norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville få tarifflønn. Inntektsopplysninger fra tidligere perioder med samme type tillatelse for samme arbeidsgiver i hjemlandet viste at han ikke hadde fått tarifflønn.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som au pair fordi oppholdet i Norge ikke var kulturutveksling. Familien hun skulle bo hos brukte engelsk i dagligtalen, et språk også klageren snakker.

Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det var et omgåelsesekteskap. Klageren ble utvist fordi hun gav uriktige opplysninger om formålet med inngåelsen av ekteskapet. Hun søkte så asyl flere år senere og fikk avslag. Hun reiste ikke ut, men etablerte seg hos ektefellen. De fikk to barn under hennes ulovlige opphold. Utvisning omgjort uht til ett av barnas psykiske helse. UDI ble bedt om å vurdere betydningen av de etterfølgende forholdene, dvs. etablert samliv og felles barn

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble kalt tilbake fordi det var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Hovedformålet om opphold var så fremtredende at UNE mente at adgangen til å tilbakekalle burde benyttes.