Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi identiteten hans ikke var klarlagt. Identiteten var heller ikke sannsynliggjort, og det ble derfor ikke gjort unntak fra hovedregelen.

Klageren fikk ikke visum for studiebesøk under koronapandemien fordi hun ble ansett som en trussel mot folkehelsen.

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.

UNE omgjorde UDIs avslag på permanent oppholdstillatelse fordi UNE mente at særlige grunner tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til at klageren må ha forsørget seg selv.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at han oppfylte vilkåret om kunnskaper i norsk muntlig.

Klageren fikk ikke oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger, fordi ektefellen ikke hadde oppholdsrett etter EØS-regelverket. Klageren kunne derfor ikke avlede oppholdsrett fra sin ektefelle.

Klageren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse fordi det ikke var troverdig at faren ville drepe ham på grunn av hans seksuelle legning.

Klageren mistet sin flyktningstatus. Han var straffet for alvorlige lovbrudd og var derfor også utvist fra Norge. Basert på en nåtidsvurdering av klagerens beskyttelsesbehov, mente UNE at klageren ikke lenger hadde krav på beskyttelse.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Arbeids- og inntektsopplysninger viste ansettelse i fulltidsstilling, men sporadisk lav eller ingen inntekt i tiden etter. Opplysninger om annet påbegynt deltidsarbeidsforhold var heller ikke dokumentert.

Klageren søkte om fornyet tillatelse som faglært arbeidstaker. UNE avslo søknaden fordi stillingen hun var tilbudt ikke krevde faglært kompetanse.