Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ta en mastergrad i Norge fordi UNE mente at det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med kompetanse som faglært for stillingen hun var tilbudt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi studiet hun var tatt opp til, ikke var en videreføring av hennes tidligere studier.

Klageren fikk ikke utlendingspass for en enkeltreise for å besøke sin syke mor. UNE mente han ikke hadde lagt frem nødvendig dokumentasjon på at han hadde behov for passet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi faglært kompetanse ikke var nødvendig for stillingen hun var tilbudt.

Klageren fikk beskyttelse fordi nemnda mente hun hadde forlatt hjemlandet ulovlig i nasjonalpliktig alder, og dermed risikerte forfølgelse fra myndighetene ved retur dit.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.

Temaet som ble belyst var bruk av Dublin-forordningen overfor asylsøkere som har kommet til Norge etter først å ha vært i Hellas.