Søk i praksisbasen

Klageren var utvist med varig innreiseforbud fordi han var dømt til fem års fengselsstraff for voldtektsforsøk og trusler. Klageren ba UNE omgjøre vedtaket fordi han ikke kunne returneres til hjemlandet på grunn av sine psykiske lidelser. UNE mente at retur til hjemlandet ikke ville være et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3.

Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)

Varig innreiseforbud ble opphevet på grunn av nye omstendigheter. Nemnda mente også at varig utvisning var uforholdsmessig for klageren, og for strengt i forhold til sammenlignbar praksis. Utvisning med to års innreiseforbud hadde vært en riktig reaksjon.

Klageren hadde arbeidet uten tillatelse i 23 dager. Arbeidet kunne knyttes til arbeidslivskriminalitet. Han ble derfor utvist med 2 års innreiseforbud.

Klageren fikk opprinnelig innvilget beskyttelse i Norge, som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan. Tillatelsen ble tilbakekalt da utlendingsmyndighetene oppdaget at klageren var pakistansk borger. Klageren ble også utvist.