Søk i praksisbasen

Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge for å leve sammen med ektefellen. Paret ble separert og flyttet fra hverandre, og deler av hans oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. UNE tok utgangspunkt i forklaringen om flyttetidspunkt, ikke separasjonstidspunktet.

Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.

UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse nå var oppfylt. Klagerens ektefelle hadde dessuten blitt norsk statsborger og det var derfor ikke lenger et krav om at ektefellen hadde vært i heltidsaktivitet i fire år.

Klageren fikk ikke varig oppholdsrett fordi hun hadde hatt et lengre opphold i utlandet og dermed ikke hadde vært sammenhengende i Norge de siste fem årene.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse var oppfylt.

UNE tilbakekalte klagerens oppholdstillatelser og flyktningstatus. Årsaken var at hennes ektefelle hadde gitt uriktige opplysninger da han ble innvilget beskyttelse. Hennes oppholdstillatelser hang sammen med ektefellens.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen (referansepersonen) var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Ukraina. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.

UNE endret UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) var oppfylt. UNE vurderte NAVs vedtak om uførepensjon og full minste årlig ytelse i folketrygdlovens § 12-13.