Søk i praksisbasen

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert til kristendommen og risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse, se utlendingsloven § 73 og 74. De politiske forholdene i hjemlandet hadde endret seg slik at han ikke lenger var vernet mot retur.

Temaet som ble belyst var å henvise etniske serbere til internflukt i Kosovo. UNE fattet vedtak etter stornemndmøte hvor saken gjaldt en familie etniske serbere fra Kosovo. Det viktigste vurderingstemaet i saken var vilkårene for henvisning til internflukt.

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente situasjonen på hjemstedet hans var endret, og at det var en reell risiko for at han ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk beskyttelse fordi nemnda mente hun hadde forlatt hjemlandet ulovlig i nasjonalpliktig alder, og dermed risikerte forfølgelse fra myndighetene ved retur dit.

Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda trodde på at han hadde forlatt islam og dermed risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Nemnda mente at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av at han var bekvemmelighetskonvertitt.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.