I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren hadde fått endelig avslag på søknaden om permanent oppholdstillatelse på grunn av opphold utenfor Norge. UNE opprettholdt avslaget fordi han hadde vært for mye utenfor Norge og oppfylte ikke vilkårene. UNE redegjorde for en praksisendring i vurderingen av unntak etter utlendingsforskriften § 11-4 (lang oppholdstid). Klageren hadde fått saken behandlet i tråd med praksis på vedtakstidspunktet. Det var ikke gjort rettsanvendelsesfeil at saken ikke var vurdert etter forskriftens § 11-4.
Klageren kom til Norge og sa han var enslig mindreårig asylsøker. UDI avslo søknaden. De mente blant annet at han var voksen og ikke stod i reell fare for forfølgelse ved retur. UNE omgjorde avslaget, fordi helsesituasjonen hans gjorde ham sårbar for retur til en alvorlig humanitær situasjon i hjemlandet. Klageren fikk oppholdstillatelse, men den ble begrenset fordi det var tvil om hans identitet.
Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak, der permanent oppholdstillatelse ble nektet fordi hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Omgjøringsanmodningen ble tatt til følge, da UNE fant grunnlag for å gjøre unntak etter å ha mottatt mer utfyllende dokumentasjon på klagerens helsetilstand mv.
Omgjøringsanmodning ble ikke tatt til følge. Landinformasjon tilsa at klageren ikke ville være utsatt ved en retur ut fra hans beskjedne aktiviteter i Norge.
Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.
Klageren ba om utsatt utreisefrist fordi barnet hennes var under utredning ved et norsk sykehus. UNE vurderte saken som en omgjøringsanmodning og med ønske om utsatt iverksetting. UNE hadde utsatt utreisefristen tidligere, og mente det ikke var grunnlag for å gjøre det igjen.
