Søk i praksisbasen

Klageren mistet sin permanente oppholdstillatelse, fordi hun hadde oppholdt seg for lenge i utlandet. Hun hadde oppholdt seg i utlandet mer enn to år i løpet av en fireårsperiode, og det var dermed grunnlag for bortfall av hennes permanente oppholdstillatelse. UNE tok ikke hensyn til at utenlandsoppholdet skjedde under korona-pandemien. Hun hadde fortsatt rett til å oppholde seg i Norge fordi hun fikk midlertidig oppholdstillatelse.

Klageren har hatt midlertidige oppholdstillatelser siden 2007. Tillatelsene har vært begrenset på grunn av ID-tvil og ikke dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Søknaden ble avslått fordi vilkårene for en permanent tillatelse ikke var oppfylt. ID-tvil må vurderes i en fornyelsessak.

Klageren fylte ikke vilkårene for sin midlertidige oppholdstillatelse i en periode på under tre måneder, i løpet av de siste tre årene regnet fra UNEs vedtak.

Klageren hadde tillatelse som faglært i Norge, men hadde ikke arbeidet heltid for én arbeidsgiver de siste tre årene. Klageren oppfylte dermed ikke kravet om å fortsatt oppfylle vilkårene for midlertidig oppholdstillatelse. Han var heller ikke omfattet av midlertidige bestemmelser knyttet til koronapandemien.

UNE omgjorde sitt tidligere vedtak fordi klageren sendte inn dokumentasjon som tilstrekkelig sannsynliggjorde at han hadde bodd med sin tidligere ektefelle frem til det tidspunktet klageren tidligst kunne ha oppfylt botidskravet på tre år.

Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi han hadde en glippe mellom sine midlertidige tillatelser på mer enn tre måneder.

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi han var blitt utvist