Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i Norge i juni 2022, og oppga å være mindreårig. Som grunnlag for søknaden anførte han at han fryktet forfølgelse fra Taliban, på grunn av farens arbeid for myndighetene. Faren hadde blitt skutt og drept av Taliban eller deres tilhengere. Klageren forklarte også at han hadde psykiske helseutfordringer.

UDI avslo søknaden, og la ikke forklaringen til grunn. Det ble vist til at klageren hadde svært begrenset kunnskap om hendelser som hadde fått store konsekvenser for ham og familien, som drapet på faren. Forklaringen var inkonsekvent, og klageren var vag og unnvikende på spørsmål under asylintervjuet.

Vedtaket ble påklaget, og det ble anført at klageren fastholdt at han var mindreårig. Det ble også vist til at hans bror hadde fått beskyttelse i Norge, og det samme gjaldt en fetter. Det var forskjellsbehandling når klageren ikke fikk tillatelse også.

Under en ransaking fant politiet et pass med bilde av klageren. På spørsmål svarte klageren at det var hans, og at han hadde gjemt det. Passet inneholdt annen informasjon om bl.a. navn og fødselsdato enn klageren hadde oppgitt i sin søknad.

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens alder, ettersom det var anført at det forelå en saksbehandlingsfeil ved at klageren ikke hadde fått gjennomføre en alderstest. UNE uttalte at det ikke var anledning til å gjøre en alderstest dersom personen blir vurdert til å være åpenbart overårig. Dette var tilfelle for klagerens del da han ble registrert som asylsøker. Det ble også vist til at det ble funnet ID-dokumenter tilhørende klageren, som viste en høyere alder enn han selv hadde oppgitt. Selv om påliteligheten til afghanske ID-dokumenter er lav, hadde klageren bevisst holdt disse tilbake fra norske myndigheter.

Etter UNEs vurdering kunne klagerens forklaring ikke legges til grunn for vurderingen av beskyttelsesbehovet. Klagerens troverdighet var vesentlig svekket som følge av endrede forklaringer underveis, avdekkingen av ID-dokumenter mm.

Om at klagerens bror hadde fått beskyttelse i Norge av samme grunner som anført av klageren, uttalte UNE at UNE ikke er kjent med hva som lå til grunn for UDIs vurdering i den saken. Uansett betyr ikke det at resultatet må bli det samme i denne saken. UNE er ikke bundet av UDIs vedtak i brorens sak, og gjør en konkret og inviduell vurdering. Det vil ikke være i strid med likebehandlingsprinsippet.

UNE mente videre at klageren ikke tilhørte noen av de gruppene som kunne risikere å bli utsatt for forfølgelse ved retur til Afghanistan i dag. Ifølge landinformasjonen kan dette blant annet gjelde personer med tilknytning til det forrige regimet, kvinner og jenter, journalister og ansatte i mediebransjen, menneskerettighetsforkjempere mm. Det er ingen tvil om at afghanernes menneskerettigheter er sterkt begrenset. UNE mente imidlertid at de livsbegrensningene som klageren kunne utsettes for, ikke var så alvorlige brudd på menneskerettighetene at de utgjorde forfølgelse i lovens forstand. Det var heller ikke spesielle forhold ved klageren som tilsa at han ville være mer utsatt for menneskerettighetsbrudd enn befolkningen ellers.

Den generelle sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted ble ansett å være tilstrekkelig stabil til at klageren kunne returnere dit. Det rapporteres ikke om systematiske overgrep mot sivilbefolkningen eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truer liv og helse til enhver som oppholder seg i distriktet eller byen.

Til sist vurderte UNE om det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38. Klagerens helseutfordringer i form av depressive plager og søvnvansker var ikke av en slik art eller et slikt alvor at det alene kunne tilsi en tillatelse. UNE mente videre at klageren ikke framsto som en særskilt sårbar person. Han er en ung og arbeidsfør mann, uten alvorlige helseproblemer og uten forsørgerbyrde i hjemlandet. Han er født og oppvokst i Afghanistan, og har dermed forståelse for afghanske samfunnsforhold, såvel som språklig og kulturell tilhørighet. UNE la også til grunn at klageren har et familienettverk i hjemlandet som han også har kontakt med, slik det er vanlig for alle afghanere med tanke på den sterke posisjonen til familien i samfunnet og kulturen.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.