Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring med sin herboende søster. Hun opplyste å ha mistet sin far, og at moren var forsvunnet. En kvinne tok seg av henne og søsknene. Herboende søster anførte å være klagerens forsørger, og sendte penger til livsopphold. Det ble anført at søsteren var klagerens eneste gjenlevende familie.

UDI avslo søknaden, og viste til at det ikke var sannsynliggjort at klageren var uten omsorgspersoner i hjemlandet eller oppholdslandet. Vedtaket ble påklaget, og det ble blant annet vist til at kvinnen som hadde tatt seg av klageren nå skulle flytte utenlands.

UNEs vurdering

Helsøsken under 18 år kan på visse vilkår få oppholdstillatelse. Se utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav d. Klagerne må ikke ha foreldre eller annen omsorgsperson i hjemlandet eller i oppholdslandet. Begrepet "omsorgsperson" er vid og omfatter også andre enn foreldrene. Det er ikke et krav til slektskap mellom klagerne og den som tar hånd om dem.

Klageren hadde ikke sannsynliggjort å være uten forelder i hjemlandet eller i oppholdslandet der det fremsto som om familien hadde bodd over en lang periode. Opplysningen i klagen om at kvinnen som hadde tatt seg av klageren nå ikke ville gjøre det lenger, mente UNE fremsto som en tilpasning. UNE viste videre til at det er en sterk forpliktelse i klansystemet til å ivareta hverandre, slik at det fremstår lite sannsynlig at det ikke er noen som har eller kan ha omsorgen for klageren. Det var også opplysninger om at klageren hadde flere familiemedlemmer i oppholdslandet.

Klagerens rett til å bli hørt ble ansett ivaretatt gjennom referansepersonen og deres fullmektig.

Det var heller ikke grunnlag for en tillatelse ut fra sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49. Klagerens situasjon skilte seg ikke vesentlig fra andres på en slik måte at det ville være urimelig å avslå søknaden.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.