Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse i 2023, og opplyste å være mindreårig. Han forklarte at han fryktet Taliban ved retur til Afghanistan. Grunnen var at hans far hadde hatt problemer med Taliban, og som sønn hadde han de samme problemene.

UDI innhentet opplysninger fra Eurodac (felles europeisk fingeravtrykksdatabase), og det viste seg at klageren hadde søkt beskyttelse i et annet europeisk land tidligere samme år. UDI realitetsbehandlet likevel søknaden fordi han oppga å være mindreårig, og fordi UDI ikke kjente til at han hadde familiemedlemmer i det andre europeiske landet. Se instruks GI-2013-003 om tolkning av utlendingsloven § 32.

UDI ba klageren gjennomføre en aldersundersøkelse. Ut fra utviklingen av visdomstann ble han vurdert til å være over 18 år.

UDI avslo søknaden, og mente at han mest sannsynlig var over 18 år. UDI mente at han ikke stod i reell fare for å bli utsatt for forfølgelse eller alvorlige overgrep ved en retur. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

UNEs vurdering

UNE var enig med UDI i vurderingen av alder. Tannundersøkelsen viste at det var klar sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år. UNE merket seg uttalelser i saken om hans utseende og modenhet. Subjektive vurderinger av en persons alder kunne likevel ikke tillegges stor vekt. Den objektive biologiske aldersundersøkelsen måtte få stor vekt i helhetsvurderingen av alder. Selv om den ikke kunne si eksakt alder, tilsa den at det var lite sannsynlig at klageren var under 17 år på undersøkelsestidspunktet. Fordi det gikk ett år fra undersøkelsen til UDIs vedtak, var det enda mindre sannsynlig at klageren var under 18 år på UNEs vedtakstidspunkt.

UNE tok ikke stilling til troverdigheten av klagerens forklaring, fordi det uansett ikke var avgjørende for utfallet i saken. Selv med utgangspunkt i forklaringen hadde han ikke behov for beskyttelse. Han stod ikke i fare for forfølgelse fra Taliban ved retur på bakgrunn av at faren hadde jobbet i hæren. Det er rapportert om enkelte hendelser der familiemedlemmer av personer med tilknytning til den afghanske republikken skal ha blitt utsatt for reaksjoner. Det framstod allikevel som at det først og fremst var hvis Taliban ikke hadde funnet den de primært var ute etter, at de hadde gått etter familiemedlemmer. De fleste tilfellene det er rapportert om, fant sted de første månedene etter maktovertakelsen. Talibans fokus i den senere tiden hadde mer vært på profiler som utfordret deres styre, politisk eller militært. UNE bygget også vurderingen på rapport fra European Union Agency for Asylum (EUAA) Afghanistan- Country Focus fra november 2024. Både klageren og faren oppholdt seg på hjemstedet en lengre periode etter at Taliban tok makten i august 2021 uten at noen av dem ble utsatt for konkrete reaksjoner.

UNE vurderte også sammenhengen mellom at faren skal ha blitt truet av Taliban, og at klageren har vært i Vesten, men vurderte at det ikke tilsa at han ville bli utsatt for forfølgelse ved retur. Han var ikke i en mer utsatt posisjon enn andre afghanere som hadde vært i Vesten. Han framstod ikke som en person som vil tiltrekke seg negativ oppmerksomhet. Han var dessuten godt kjent med afghansk kultur. Selv om Taliban nå er de facto styrende myndigheter i Afghanistan, var det ikke opplysninger som tilsa at han ville bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Det ble blant annet vist til temanotat fra Landinfo - Afghanistan: Situasjonen for afghanske menn fra 20.01.2025, samt flere andre rapporter fra EUAA.

Selv om det ikke var tvil om at afghanernes menneskerettigheter nå var sterkt begrenset, tilsa ikke det at bruddene var så alvorlige at de utgjorde forfølgelse i lovens forstand. Det var heller ikke særskilte forhold ved klageren som gjorde ham mer utsatt enn andre i befolkningen.

Ut fra dagens situasjon var det ikke noe som tilsa at det generelle voldsnivået og konfliktnivået ville øke betydelig i tiden framover på en måte som kunne få alvorlige følger for sivilbefolkningen. UNE viste til en rekke responser om Afghanistan fra Landinfo. Det var ikke et generelt beskyttelsesbehov for alle afghanere. Heller ikke på klagerens hjemsted framstod sikkerhetssituasjonen slik at det ga grunnlag for rett til beskyttelse.

Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge, slik loven bruker disse begrepene. Han fikk derfor heller ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Han framstod ikke som en særskilt sårbar person. Han hadde sterk tilknytning til Afghanistan, hvor han var født og oppvokst, han var ung, ugift og arbeidsfør. Han hadde etter det opplyste også et familienettverk i landet i form av blant annet onkler.

Konklusjon

Klageren fikk ikke beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller oppholdstillatelse etter lovens § 38. Vedtaket innebar at klageren ikke lenger har lovlig opphold i Norge og må forlate Schengen-området. Returvedtak ble også registrert i Schengen Information System (SIS).