Sist oppdatert: 22.11.2025 22.11.2025

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap fordi hun hadde vært uten gyldig oppholdstillatelse i mer enn tre måneder, og fylte derfor ikke vilkårene for permanent oppholdstillatelse.

Bakgrunn

Klageren hadde en periode på over tre måneder uten oppholdstillatelse, etter at tillatelsen hadde løpt ut og før det ble søkt og innvilget ny midlertidig oppholdstillatelse. Klageren hadde forklart at hun søkte permanent oppholdstillatelse før den midlertidige løp ut, men at hun ikke fikk time hos politiet. UDI avslo derfor søknaden om statsborgerskap, ettersom det er et vilkår for permanent oppholdstillatelse at man ikke har hatt avbrudd i oppholdstiden med tillatelse på mer enn tre måneder. Det ble også vist til at kravet om opplæring og prøve i samfunnskunnskap ikke var oppfylt.

UNEs vurdering

Det er et krav for å få norsk statsborgerskap at klageren oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse på «vedtakstidspunktet», det vil si når saken avgjøres. Et slikt vilkår er at klageren de tre siste årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. UNE kom, som UDI, til at klageren i en periode på over tre måneder var uten gyldig oppholdstillatelse. Vilkåret var derfor ikke oppfylt.

UNE vurderte klagerens anførsler om at hun hadde søkt permanent oppholdstillatelse på nett med ikke fått time hos politiet for innlevering av søknaden. Disse var registrert på nett i tide, men klageren valgte å trekke disse. Den søknaden som til slutt ble levert og innvilget, ble fremsatt etter at oppholdstillatelsen hadde utløpt. Dette var innenfor klagerens kontroll, og kan ikke tilsi at det gjøres unntak fra kravet om sammenhengende oppholdstid.

Etter UNEs vurdering var det heller ikke grunnlag for å gjøre unntak etter utlendingsforskriften § 11-4 som følge av langvarig opphold med tillatelser. Det kreves etter praksis 8-10 års opphold med tillatelser i sammenheng. Klagerens opphold i Norge var kortere enn dette, og heller ikke sammenhengende eller nesten sammenhengende.

Det forelå heller ikke særlig sterke rimelighetsgrunner i saken, og UNE la her vekt på at klageren har en midlertidig oppholdstillatelse som kan fornyes og derfor ikke må forlate Norge. Hun kan søke permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap senere, når vilkårene er oppfylt.

Klagerens anførsler om misvisende og dårlig veiledning fra politiet ble heller ikke tillagt vekt i vurderingen av om det forelå særlig sterke grunner som kunne tilsi unntak fra vilkårene for statsborgerskap. Terskelen her er høy og ment å favne de helt spesielle tilfellene.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.

Var dette sammendraget nyttig?