Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Basert på klagerens forklaring, mener UNE at en tilbakevending til Afghanistan ikke innebærer en risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente at klageren var over 18 år blant annet basert på aldersundersøkelsen, men tok ikke stilling til klagerens identitet.
Bakgrunn
Klageren søkte beskyttelse i 2022 og opplyste å være 16 år. Han forklarte at han fryktet Taliban og at han derfor hadde rømt fra Afghanistan. Ved en retur fryktet han å bli sett på som vantro på grunn av oppholdet i Europa og at han mot sin vilje måtte gifte seg med en kusine.
UDI avslo søknaden. UDI mente at klageren ikke var mindreårig. Aldersundersøkelsen viste en tannutvikling på stadium H etter Demirjians gradering. UDI mente at han ikke stod i reell fare for forfølgelse eller alvorlige overgrep ved en retur, og at det heller ikke var grunn til å gi en oppholdstillatelse.
Klageren fastholdt at han var mindreårig og at han hadde et beskyttelsesbehov.
UNEs vurdering
UNE tiltrådte UDIs vurdering av alder. Det var klar sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år da tannundersøkelsen ble utført i 2022, og det er alderen på UNEs vedtakstidspunkt som er avgjørende. UNE la også vekt på andre forhold, slik som klagerens egne opplysninger, andre personers uttalelser og opplysninger fra andre lands myndigheter. ID-dokumentet tazkera hadde liten vekt fordi afghanske dokumenter har lav pålitelighet.
UNE stilte spørsmål ved troverdigheten av forklaringen, men tok ikke stilling til den fordi det uansett ikke var avgjørende for utfallet. Selv med utgangspunkt i forklaringen hadde han ikke behov for beskyttelse. Når det gjaldt anførsler knyttet til utenlandsopphold, var det ikke særskilte forhold ved klageren som tilsier at han er i en mer utsatt posisjon enn andre afghanere som har vært i Vesten. Han framstår med god evne til å tilpasse seg ulike situasjoner og er godt kjent med afghansk kultur. De livsbegrensningene som klageren vil utsettes for ved en retur, er ikke så alvorlige brudd på menneskerettighetene at de utgjør forfølgelse. Den generelle sikkerhetssituasjonen, både på klagerens hjemsted og i Kabul by, anses å være tilstrekkelig stabil til at klageren kan returnere dit.
Klageren framstår ikke som er særskilt sårbar person, men som en arbeidsfør mann ved god helse. Han har arbeidserfaring fra bygningsarbeid i Kabul og har familienettverk i landet. Han har ingen særlig tilknytning til Norge ut over tiden som asylsøker.
Konklusjon
Klageren får verken beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller oppholdstillatelse etter lovens § 38. Returvedtak er registrert i Schengen Information System (SIS).