Sist oppdatert: 15.02.2024 15.02.2024

Sammendrag: Visum

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var lite sannsynlig at han ville reise ut av Norge når visumet utløp.

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for å komme til Norge og besøke venner av familien. Han la blant annet ved garantiskjema, invitasjonsbrev og kopi av pass hvor det fremgikk at han hadde en midlertidig oppholdstillatelse i et øst-europeisk land.
 
UDI avslo søknaden fordi de mente det var usikkert om klageren ville forlate Norge og Schengen ved visumperiodens slutt.
 
I klagen oppga klageren at han skulle besøke nære venner av familien i forbindelse med sykdom. Han hadde reist til Øst-Europa for å studere, og han ville reise tilbake dit etter noen uker i Norge. Han fortalte om sine ambisjoner med studiene og fremtiden, og den vedlagte dokumentasjonen skulle vise dette. Han påpekte at et ulovlig opphold i Europa ville sette en stopper for fremtidsplanene. Han la frem en ny kopi av passet sitt hvor visumperioden i studielandet var forlenget, dokumentasjon på deltakelse i ulike forum og kurs, samt dokumentasjon på utdanning fra hjemlandet.
 
UDI endret ikke sin vurdering og sendte klagen til UNE.
 

UNEs vurdering

UNE viste først til visumforordningen, som Norge er bundet til gjennom Schengen-samarbeidet. Et hovedspørsmål ved vurdering av visumsøknader er hvorvidt klageren vil forlate Schengen-området ved visumperiodens utløp. Om det er tvil om returforutsetningene, skal søknaden avslås.
 
UNE påpekte at klageren kom fra et land med stort migrasjonspotensiale til Norge og Schengen-området. Hans generelle returforutsetninger var derfor svake. Videre var han ung, ugift og barnløs. Han hadde ikke dokumentert at han var ansatt eller hadde inntekt i studielandet, eller at han eide eiendom der eller i hjemlandet. Det var heller ikke opplysninger om at han hadde familie eller økonomiske forpliktelser i hjemlandet. Videre var det ikke oppgitt når studiene hans skulle være fullført.
 
UNE merket seg at klageren hadde forklart at han bare ville bli i Norge en kort stund og at et ulovlig opphold ville ødelegge for hans fremtid. UNE mente imidlertid at dokumentasjonen han hadde fremlagt, ikke styrket hans bånd til studielandet eller hjemlandet. Samlet sett mente UNE at hans returforutsetninger var svake, noe som indikerte at visumsøknaden måtte avslås.
 
UNE vurderte om det var sterke velferdsgrunner til at søknaden likevel skulle innvilges. UNE mente det ikke var slike tungtveiende grunner i denne saken og viste til at innvandringsregulerende hensyn uansett tilsa at søknaden måtte avslås.

Var dette sammendraget nyttig?