Sist oppdatert: 26.08.202126.08.2021

Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte vilkåret om tre års oppholdstid. Det var søkt innen ett år etter at barnet ble født, men klagerens far fylte ikke vilkårene for permanent oppholdstillatelse på dette tidspunktet.

Bakgrunn

Klageren ble født i Norge. Hennes foreldre søkte om permanent oppholdstillatelse for henne da hun var fem måneder gammel.

UDI avslo søknaden fordi hun ikke fylte kravet om tre års oppholdstid etter hovedregelen i utlendingsloven § 62 første ledd. Vilkårene for å gjøre unntak fra kravet til oppholdstid var heller ikke oppfylt.

Vurdering og konklusjon

UNE fastholdt at kravet om tre års oppholdstid ikke var oppfylt. UNE presiserte at det ikke er nok at utlendingen faktisk har oppholdt seg i Norge de siste tre årene. Vilkåret er at utlendingen må ha oppholdt seg i Norge de siste tre årene med midlertidige tillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Klagerens oppholdstid regnes derfor først fra hun fikk sin første oppholdstillatelse. Treårskravet var ikke oppfylt på tidspunktet da hun søkte om permanent oppholdstillatelse. Det var heller ikke oppfylt da UNE fattet sitt vedtak.

Vilkårene for å gjøre unntak fra treårskravet var heller ikke til stede. Barn født i Norge av foreldre som oppholder seg i Norge, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid når en søknad om dette settes frem innen ett år etter fødselen, og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Dette følger av utlendingsforskriften § 11-1 annet ledd. Siden klagerens far søkte om permanent oppholdstillatelse mer enn ett år etter at klageren ble født, var vilkåret for permanent oppholdstillatelse etter denne unntaksbestemmelsen ikke oppfylt.

Klageren hadde ikke tidligere hatt langvarig opphold i Norge, slik at heller ikke vilkårene i utlendingsforskriften § 11- 4 ledd var til stede. Det var ikke særlig sterke rimelighetsgrunner i saken. UNE vurderte særlig hensynet til barnets beste, men mente at dette ikke var tilstrekkelig til å gjøre unntak. UNE la stor vekt på at vedtaket ikke innebærer at klageren må forlate Norge fordi hun har en midlertidig oppholdstillatelse som kan fornyes. Et avslag nå er heller ikke til hinder for at klageren (foreldrene) søker om permanent oppholdstillatelse senere.

UNE opprettholdt derfor UDIs avslag på søknaden om permanent oppholdstillatelse.

Var dette sammendraget nyttig?