Sist oppdatert: 26.08.202126.08.2021

Sammendrag: Utvisning

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var utelukket fra retten til flyktningstatus. Han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før han fikk adgang til Norge som flyktning.

Bakgrunn

Klageren oppfylte i utgangspunktet vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Han ble imidlertid ekskludert fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31 første ledd bokstav b fordi han som peshmerga hadde deltatt i væpnet sammenstøt som hadde medført tap av menneskeliv. Det var derfor grunn til at han hadde deltatt i en alvorlig ikke politisk forbrytelse. Fordi han ble ansett å være vernet mot retur etter utlendingsloven § 73, ble han gitt en midlertidig tillatelse etter utlendingsloven § 74.

Klageren ble deretter utvist etter utlendingsloven § 67 første ledd bokstav e. UDI viste til at handlingene klageren hadde begått var karakterisert som medvirkning til drap. I Norge kan slike handlinger straffes med fengsel i inntil 21 år. Klagerens handlinger var derfor svært alvorlige forbrytelser.

Vurdering og konklusjon

UNE skrev i vedtaket at vern mot utsendelse ikke er til hinder for at det treffes vedtak om utvisning etter utlendingsloven § 67 første ledd e. I slike tilfeller er det imidlertid slik at vedtaket ikke kan iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet er bortfalt.

Videre viste UNE til at det var fattet endelig vedtak om å ekskludere klageren fra flyktningstatus fordi det var grunn til å anta at han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse. Grunnvilkåret for å utvise klageren etter utlendingsloven § 67 første ledd bokstav e var dermed oppfylt, selv om han er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.

UNE mente at det ikke var et uforholdsmessig tiltak å utvise klageren. Handlingene han hadde begått er meget alvorlige, idet drap og medvirkning til drap er meget alvorlige lovbrudd med høye strafferammer. Alvoret av handlingene og hensynet til den alminnelige rettsfølelsen taler sterkt for utvisning.

Klagernes tilknytning til Norge var utelukkende etablert under opphold som asylsøker, og med tillatelse etter utlendingsloven § 74. Slik tilknytning tillegges liten vekt. Klageren kom hit som voksen, og antas å ha en sterkere tilknytning til hjemlandet enn til Norge. Han hadde heller ingen familie eller barn i Norge. Det var ikke uforholdsmessig å utvise klageren med varig innreiseforbud. Vedtaket ble opprettholdt.

Konsekvensen av vedtaket er at klageren plikter å forlate Norge så snart utsendingshinderet er falt bort. Klageren ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS).

Var dette sammendraget nyttig?