Sist oppdatert: 24.03.202124.03.2021

Sammendrag: Utvisning

Klageren ble utvist med ett års innreiseforbud fordi han ikke reiste ut av landet innen fristen han fikk etter avslag på søknad om beskyttelse.

Bakgrunn

Klageren fikk frist for å reise ut av landet etter at han fikk avslag på sin søknad om beskyttelse. Dagen etter at fristen utløp ble han forhåndsvarslet om at utlendingsmyndighetene vurderte å utvise ham fordi han ikke hadde overholdt fristen, og dermed unndratt seg effektuering av vedtaket. UDI utviste ham med ett års innreiseforbud, og meldte ham inn i Schengen informasjonssystem (SIS).

Klageren mente at en fristoversittelse på én dag ikke kan anses som et grovt brudd på utlendingsloven, og at det er for strengt å utvise på dette grunnlaget.

Vurdering og konklusjon

UNE viste til at utgangspunktet er at en utlending som ikke har forlatt Norge innen utreisefristen skal utvises, se utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav a. Det er ikke et vilkår at fristoversittelsen skal være av en bestemt varighet. Grunnvilkåret for å utvise klageren var dermed oppfylt.

UNE mente at det heller ikke var uforholdsmessig å utvise klageren. Han ble ikke hørt med at han hadde fått uklar informasjon om utreisefristen siden den fremgikk klart av UNEs vedtak. UNE fastholdt at klagerens handling var en alvorlig overtredelse av utlendingsloven. Signaleffekten overfor andre utlendinger (allmennpreventive hensyn) og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning gjør at myndighetene bør reagere med utvisning når en utlending oppholder seg ulovlig i Norge etter endelig avslag. Siden klageren hadde kommet til Norge som voksen, mente UNE at han hadde sterk til knytning til hjemlandet. Ingen av hans nærmeste familiemedlemmer var bosatt i Norge med tillatelse. Et innreiseforbud på ett år var i overensstemmelse med praksis i sammenliknbare saker.

Var dette sammendraget nyttig?