Sist oppdatert: 30.01.202130.01.2021

Sammendrag: Statsborgerskap

Klagerens søknad om statsborgerskap ble avslått fordi han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter er hans rette identitet.

Bakgrunn

Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter da han søkte beskyttelse i Norge. Han hadde tidligere fått avslag på søknad om beskyttelse i Danmark og Tyskland. Han var der registrert med annet navn og andre fødselsdatoer.
 
I Norge fikk han avslag på beskyttelse, men ble gitt en midlertid oppholdstillatelse fordi han ble ansett vernet mot retur.
 
Da klageren søkte om statsborgerskap første gang fremla han pass utstedt av den afghanske ambassaden i Oslo. I passet var klageren oppført med den samme identiteten som han var registrert med i Norge. Søknaden ble avslått fordi UNE mente at identiteten ikke var klarlagt. Det var berettiget tvil om identiteten fordi klageren hadde fremstått med tre ulike fødselsdatoer, og fødselsdato er en helt sentral del av en persons identitet.
 
Klagerens andre søknad om statsborgerskap ble også avslått med henvisning til at vilkårene i statsborgerloven § 7 ikke var oppfylt. UDI avslo også hans tredje søknad om statsborgerskap, og viste til at han ikke hadde kommet med noen oppklarende opplysninger om sin identitet enn ved de tidligere søknadene.
 

Vurdering

UNE mente fortsatt at klageren ikke fylte vilkåret om klarlagt identitet. Passet han hadde fått utstedt ved den afghanske ambassaden i Oslo tilfredsstiller ikke kravet til notoritet i statsborgerforskriften. UNE viste til at klageren hadde oppholdt seg i Danmark, Tyskland og Norge med tre ulike identiteter, og at han ikke har sannsynliggjort at identiteten han har oppgitt til norske myndigheter er den mest korrekte. Det at han har oppholdt seg i Norge under den samme identiteten i snart tyve år, er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at dette er hans rette identitet.
 
UNE mente videre at det at klagerens ektefelle og barn nå var blitt norske borgere ikke utgjør særlig sterke grunner til å gjøre unntak i klagerens sak, da alle søknader om statsborgerskap må vurderes individuelt. UNE viste også til at klageren har permanent oppholdstillatelse, og at han dermed vil kunne fortsette å bo i Norge på ubestemt tid.
 

Var dette sammendraget nyttig?