Sist oppdatert: 12.11.202012.11.2020

Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte om fornyet tillatelse som faglært arbeidstaker. UNE avslo søknaden fordi stillingen hun var tilbudt ikke krevde faglært kompetanse.

Bakgrunn

Klageren hadde vært i Norge i flere år, som student, arbeidssøker og deretter faglært arbeidstaker. Hun søkte om fornyet tillatelse som faglært, for å arbeide som skiftleder og assisterende restaurantsjef. Vedlagt søknaden var blant annet kopi av pass, signert arbeidstilbudsskjema og lønnsslipper for de siste tre månedene.
 
Politiet gjennomførte en sivil arbeidskontroll på arbeidsstedet hennes, og snakket med en skiftleder om kompetansekravene i stillingen. Skiftlederen fortalte at høyere utdannelse ikke var et krav, men at man måtte gjennomføre et kurs i regi av arbeidsgiver.
 
UDI avslo klagerens søknad, og viste til at den tilbudte stillingen ikke krevde faglært kompetanse.
 
I klagen skrev klageren blant annet at hun hadde relevant utdannelse og måtte anses som faglært. Hun hadde mer enn to års erfaring fra restaurantbransjen, og var ansatt i en ledende stilling. Grunnen til at hun var registrert som "medarbeider" i NAVs arbeidstaker og arbeidsgiver-register var at denne betegnelsen ble brukt for ulike stillingstitler hos hennes arbeidsgiver. Det avgjørende måtte være hvilken stillingstittel hun hadde i kontrakten, nemlig "restaurantsjefens assistent". Klageren forklarte dessuten at hun var kandidat for en av tre nye stillinger som restaurantsjef.
 

UNEs vurdering

UNE var enig i UDIs vurdering. Klageren er faglært, men UNE mente at det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for stillingen klageren var tilbudt, se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a.
 
Basert på stillingsbeskrivelsen i arbeidstilbudsskjemaet mente UNE at det ikke var klart at hoveddelen av klagerens arbeidsoppgaver krever faglært kompetanse.  UNE tok også med i vurderingen at klageren er registrert som "restaurantmedarbeider" i NAVs Aa-register. Dette tilsier at stillingen ikke krever faglært arbeid.

UNE merket seg at klageren hadde vært flere år i Norge. Hun kom til Norge i voksen alder, og hennes tillatelser hadde alle vært midlertidige. UNE mente at dette var ikke tilstrekkelig til å utgjøre en særlig tilknytning til Norge, og at det ikke var grunnlag for å innvilge opphold på humanitært grunnlag.

Var dette sammendraget nyttig?