Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Mann søkte beskyttelse i 2016. Han la ikke frem pass eller annen dokumentasjon på sin identitet. Han opplyste at han har ektefelle og to barn med oppholdstillatelse i Norge.
Klageren opplyste at han hadde et hemmelig forhold til en kvinne fra en majoritetsklan. Han mottok senere trusler på grunn av dette og ble også angrepet av noen ungdommer. Jentas klan ville drepe klageren, og klageren flyttet til et område kontrollert av Al-Shabaab. Der anklaget Al-Shabaab han for å være spion for den somaliske regjeringen. Klageren skulle drepes, men klarte å rømme under et toalettbesøk. Han kom seg til Mogadishu hvor han oppholdt seg i noen måneder før han forlot Somalia.
I likhet med UDI mente UNE at klagerens forklaring ikke var troverdig. UNE mente det var lite sannsynlig at en person fra en minoritetsklan ville innlede et forhold til en kvinne fra en majoritetsklan. Klageren forklarte seg også lite detaljert om jenta og forholdet som skulle ha vart i ca. ett år. Klageren forklarte seg også lite detaljert hva gjaldt konflikten med Al-Shabaab. Flukthistorien fremstod som lite troverdig.
UNE mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu ikke ga grunnlag for beskyttelse. Det ble vist til dom fra EMD, UNEs stornemndvedtak og oppdatert landinformasjon. Det forhold at klageren tilhører en minoritetsklan ga heller ikke grunnlag for beskyttelse. Det var ingenting som tilsa at mindre klaner på generelt grunnlag er i en spesielt vanskelig situasjon i Mogadishu. Det ble også vist til at klageren er født og oppvokst i Mogadishu, og at han bodde der frem til 2014. UNE la derfor til grunn at han har familienettverk, klannettverk og andre typer nettverk i byen.
Når det gjaldt det forhold at klageren har ektefelle og barn i Norge la UNE til grunn som et utgangspunkt at det er til barnets beste å ha samvær med begge sine foreldre. UNE la derfor til grunn at klageren har en sterk tilknytning til Norge og at det er til barnas beste at han får bli i landet. UNE viste imidlertid til at det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. Dette i henhold til forarbeidene til utlendingsloven. UNE så hen til at klageren tidligere har endelig avslag på søknad om familieinnvandring, og viste til at dersom vilkårene på et senere tidspunkt blir oppfylt, kan han søke om oppholdstillatelse på nytt. UNE mente også at det forelå innvandringsregulerende hensyn, herunder respekt for lovens øvrige regler.
UNE tok ikke stilling til om oppgitt identitet var sannsynliggjort.