Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Klageren, etnisk hazara, søkte beskyttelse i 2016 og opplyste at han var nesten 16 år. Han sa han kom fra en landsby i Jaghoridistriktet og at han fryktet forfølgelse fordi han hadde kritisert islam bl a overfor imamen i moskeen. Imamen hadde sagt at klageren burde drepes. Han fryktet derfor å bli drept av Taliban. Videre hadde klageren utilsiktet drept to personer i selvforsvar etter at de hadde forsøkt å voldta ham. Klageren måtte således også flykte for å unngå hevn fra deres familier. I asylintervju over et halvt år etter ankomst opplyste han at han var gått fra islam og at han hadde begynt å lære mer om kristendommen og at han hadde en avtale med en prest som han skulle lære mer av. UDI avslo søknaden. De la ikke til grunn klagerens opprinnelige forklaring og mente at han ikke kunne anses som en reell konvertitt selv om han hadde blitt døpt like etter asylintervjuet.
I nemndmøtet forklarte klageren seg bl a om sin familie, sine foreldre, søsken og onkler og tanter som han hadde kontakt med her fra Norge. Han fortalte om familiens utdanningsbakgrunn og farens arbeid og at de nylig hadde flyttet til Kabul.
Nemnda mente hans forklaring var troverdig på dette punkt og fant at dette tilsa at hans at beviskravet noenlunde sannsynlig måtte anvendes på hans øvrige forklaring. Nemnda fant imidlertid ikke at klagerens opprinnelige forklaring om at han hadde bedrevet islamkritikk som utløste forfølgelsesfare var noenlunde sannsynlig. I nemndmøtet fastholdt han anførslene, men gav ellers en sterkt nedtonet versjon ifht det han hadde gitt i asylintervjuet. Forklaringen om drapene ble ikke ansett som troverdig og ikke lagt til grunn. Når det gjaldt konverteringen forklarte han seg samlet sett lite overbevisende, herunder om hvorfor han allerede etter 5 uker med litt undervisning bad om å bli døpt, hva dette betydde for hans liv, hvordan han hadde tenkt rundt konsekvenser av en konvertering mv. Hensett til at han søkte beskyttelse i Norge med en forklaring som ikke ble lagt til grunn, hadde han hatt til hensikt å få opphold her og konverteringsanførslene måtte også vurderes i lys av dette.
Han kommer ellers fra et område som ble ansett som trygt og det tilsvarende gjaldt Kabul der hans familie nylig hadde flyttet. Det var derfor ikke grunnlag for tillatelse etter § 28 første ledd b.
Det var heller ikke grunnlag for tillatelse etter lovens § 38. Klageren fremsto som meget ressurssterk, han hadde utdanning langt over det normale for afghanere, han kunne skrive og lese dari og han hadde lært det latinske alfabetet og snakket noe engelsk og norsk. Han kom også fra en familie med gode ressurser.