Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge.

Dissens.

Kvinne søkte beskyttelse i 2017 og anførte at hun og to barn hadde flyktet fra ektefellen og hans familie ved hjelp av en fetter på morssiden som bodde i Europa. Hun viste til at hun ville bli drept av dem om de fant henne. Klageren var enebarn, farens foreldre var ukjent og begge foreldrene var døde før hun ble voksen. Hun opplyste å være analfabet, å ha bodd hele livet i en landsby og at hun ble tvangsgiftet til en beryktet familie der hun ble mishandlet. Fetteren hadde bare råd til å ta klageren ut av Afghanistan og til Norge, så barna ble satt igjen hos en ukjent familie der også klageren bodde før utreisen fra Afghanistan. UDI avslo idet de ikke la hennes forklaring til grunn for vurderingen av saken.

I klageomgangen fastholdt klageren forklaringen og viste videre til at hun hadde konvertert, og at hun hadde fått meldinger fra Afghanistan med trusler på sin mobil fordi hun hadde rømt fra ektemannen. Hun viste blant annet også til at hun hadde mailkontakt med fetteren, som kunne bekrefte hennes forklaring. UNE ba om at han forklarte seg pr. Skype, hvilket han ikke ville og i følge klageren ville han heller ikke ha mer med henne og barna å gjøre.

Etter at klageren hadde forklart seg om en rekke forhold hun ikke var spurt om tidligere i tilknytning til hennes opprinnelige forklaring, kom en enstemmig nemnd til at den av en rekke grunner ikke kunne legges til grunn. Dette var ikke noe hun hadde opplevd selv, men en svært lite plausibel forklaring som blant annet på vesentlig områder sto i strid med landinformasjon. Ut fra hennes forklaring var det svært vanskelig å legge til grunn at hun var analfabet og hadde bodd i en landsby i den voksne delen av sitt liv.

Nemnda la til grunn at klageren ikke kunne nyte godt av det senkede beviskravet «noenlunde sannsynlig». Nemndas flertall ved nemndmedlemmene mente under meget sterk tvil at det måtte legges til grunn som mer sannsynlig at hun hadde konvertert enn ikke. Flertallet påpekte imidlertid at det var svært vanskelig å avgjøre om det er reelt om noen har konvertert.

Tillatelse etter § 28 første ledd bokstav a ble gitt for ett år grunnet behov for id-kontroll. Det ble satt som eksplisitt vilkår for fornyelse at hun dokumenterte en naturlig videreføring av sin kristne aktivitet, jf hennes forklaring om hvor mye bibelgrupper, kirkegang og bønn og kristent fellesskap betød for henne.

Oppgitt identitet ble ikke ansett sannsynliggjort, men det ble lagt til grunn som mer sannsynlig at hun var afghansk borger enn at hun ikke var det.

Var dette sammendraget nyttig?