Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Anmodningen om omgjøring ble tatt delvis til følge.

Sammendraget gjelder hele familien.

Ektepar med barn, søkte om beskyttelse i 2013. Foreldrene fremla nasjonalt ID-kort og nasjonal ID-bok. Klagernes asylgrunnlag ble oppgitt å være politisk aktivitet i hjemlandet og i Norge, risiko for avledet forfølgelse, samt konvertering til kristendommen. Det ble videre anført at det var barnets beste å få bli i Norge, og at det ikke var innvandringsregulerende hensyn som var til hinder for å gi en tillatelse etter lovens § 38.

UNE fastholdt tidligere vurdering av at hendelsene i Iran ikke ble lagt til grunn. Det var ikke risiko for forfølgelse på bakgrunn av de øvrige asylanførslene. Det ble i vurderingen tatt hensyn til klagernes barn.

UNE la til grunn at det eldste barnet hadde en særlig tilknytning til Norge, og at det ikke var avgjørende innvandringsregulerende hensyn. Avgjørende for utfallet av saken var barnets økte tilknytning til Norge og hensynet til barnets beste.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.

Tillatelsen ble gjort begrenset fordi klagerne ikke hadde lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon på sin identitet.