Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder hele familien.

Kvinne med ett barn søkte oktober 2015 om beskyttelse i Norge. Anførte fare ved å være enslig kvinne med barn og fare for forfølgelse fra tidligere ektefelle og hans familie. Det ble ikke fremlagt pass for noen av klagerne. UDI avslo søknaden i januar 2017.

Nemndmøte med fremmøte ble avholdt i oktober 2018. Deretter ble det innhentet dommeravhør for tidligere ankommet datter og nemnda traff sitt vedtak i januar 2019.

Ved en samlet vurdering kom nemnda til at det heftet betydelig tvil om troverdigheten av mors forklaring. Nemnda la kun til grunn at hun p.t. var uten mannlig beskyttelse ved retur til Afghanistan. På dette grunnlaget ble både mor og datter i utgangspunktet ansett som flyktninger, men de ble unntatt fra flyktningstatus da de ved to anledninger hadde reist fra land der de hadde lovlig og trygt opphold. Dette ble ansett som misbruk av asylinstituttet.

Etter en konkret vurdering ble datteren gitt en begrenset tillatelse etter § 38. Den ble tidsbegrenset til ett år samt uten å gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse før det ble fremlagt pass. Tillatelsen ga ikke rett til familieinnvandring for faren. UDI kan gi en ordinær tillatelse om det viser seg urimelig vanskelig å fremskaffe pass.

Mors handlinger og lovens forarbeider gjorde at nemnda konkluderte med at hun ikke skulle ha en tillatelse etter § 38, men i stedet henvises til å søke om familieinnvandring. Hun ble ansett vernet mot retur etter §§ 73/ 74 og gitt en ettårig tillatelse på det grunnlaget og henvist til å søke om familieinnvandring.

Det ble klart påpekt at dersom ektefelle/ faren dukket opp og familielivet gjenopptatt, kunne tillatelsen bringes til opphør etter utl. § 63.