Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Statsborgerskap

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi det opplyste faktum ble lagt til grunn.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Enstemmig.

Sammendraget gjelder også hans bror som har helt identisk sak.

Brødre fikk familieinnvandring med sin far som tidligere hadde fått opphold pga. sterke menneskelige hensyn. Tidligere var det opplyst at brødrene var borgere av Liberia. Etter noen år dro de imidlertid til ambassaden i Stockholm og fikk utstedt nigerianske pass. Far forklarte at de hadde møtt opp der og fått pass på dagen.

UDI avslo deres søknad om statsborgerskap fordi det var tvil om identiteten. Vedtakene ble påklaget.

Nemnda vektla at nigerianske dokumenter har lav notoritet og identiteten kunne derfor ikke anses som godtgjort. Nemnda anså heller ikke at identiteten var sannsynliggjort. Nemnda fant forklaringen om hvordan man hadde skaffet passene som lite troverdig, i alle fall om man også skulle bli nigerianske statsborgere som skal besluttes sentralt. Nemnda la til grunn at klagerne hadde vært nigerianske statsborgere fra fødsel og at dette var et forhold man hadde holdt tilbake fra norske myndigheter. De hadde både liberiske og nigerianske pass. Det heftet etter nemndas syn tvil ved klagernes rette identitet ved at de hadde tilbakeholdt opplysningene om dette.

Nemnda så videre hen til tidligere rettspraksis, uttalelser fra sivilombudsmannen og forvaltningspraksis. Klagernes far hadde oppgitt fire forskjellige identiteter med forskjellig statsborgerskap (Liberia og Nigeria). Nemnda anså at det ikke forelå felles identitets kjennetegn da far hadde oppgitt fire identiteter. Videre anså nemnda at det forelå generell fare for misbruk av identiteter i denne saken og viste dels til de siste årenes terrorvirksomhet i verden, samt til uttalelsene om betydningen av å kjenne rett identitet som ble vektlagt i Høyesteretts dom i HR-2017-2078-A. Her ble det vist til det internasjonale arbeidet som pågår for å hindre uriktig bruk av identitetsdokumenter. Høyesterett hadde i avsnitt (88) vist til farepotensialet.

Nemnda anså ikke klagernes identitet som sannsynliggjort og det forelå heller ikke grunner til å gjøre unntak etter statsborgerloven § 19. Et unntak som var benyttet i en yngre brors sak ble ikke ansett anvendelig i klagernes sak.

Var dette sammendraget nyttig?