Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ikke tatt til følge.

Mann søkte beskyttelse sommeren 2015, under henvisning til vanskelig liv i Iran og vanskelig sikkerhetssituasjon på hjemstedet i Afghanistan. Han anførte og at han ikke hadde nettverk som kunne bistå han ved retur til hjemlandet. På bakgrunn av egne opplysninger om alder ble han registrert som enslig mindreårig asylsøker ved ankomst. Han fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter ved ankomst.

UNE bemerket blant annet at klagerens anførsler var knyttet til fremtidig risiko i Iran og at det ved vurderingen av beskyttelsesbehovet var risikoen for forfølgelse ved retur til hjemlandet som var avgjørende. Det ble vist til at generell frykt for krig og selvmordsaksjoner i Afghanistan heller ikke kunne knyttets til forfølgelsesgrunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE mente videre at verken sikkerhetssituasjonen på hjemstedet eller individuelle forhold tilsa at det var en reell fare for at klageren ville bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur til hjemlandet etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

UNE bemerket videre at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Når det gjaldt retursituasjonen bemerket UNE at klageren måtte anses å ha vokst opp i afghansk kontekst, til tross for at han var oppvokst i Iran. Det ble for øvrig vist til at klageren var arbeidsfør mann med skolegang og arbeidserfaring. Klageren var også myndig på vedtakstidspunktet og derfor ikke å anse i en særlig sårbar situasjon som kunne gi grunnlag for opphold.