Sammendrag: Familie

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi fremmøte ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil, og fordi klageren ikke befant seg i riket.

Anmodningen om omgjøring ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte gjenforening med ektefelle i Norge. Ektefellen (referansepersonen) var tidligere gift med norsk borger, og hadde vært bosatt i Norge i flere år med tidligere ektefelle og deres felles barn, før de flyttet tilbake til USA. Barnas norske far tok barna med seg barna til Norge på ferie, og unnlot å returnere til familiens bosted med barna. Barnas omsorgssituasjon med far i Norge var vanskelig, og barnevernet var koblet inn på bakgrunn av henvendelse fra ett av barna.

Da barnas far døde brått, reiste referansepersonen (barnas mor) tilbake til Norge for å ivareta barna. Klageren (referansepersonens nye ektefelle) reiste til Norge på visumfritt besøk og bodde sammen med referansepersonen den første tiden. Han søkte deretter om familieinnvandring med referansepersonen fra USA.

UDI avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt, verken hva gjelder kravet til fremtidig inntekt eller kravet til tidligere inntekt. UNE opprettholdt avslaget sensommeren 2018.

Vedtaket ble anmodet omgjort. Det ble anført å foreligge særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsier at det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt. Det ble anført at barna har levd under ekstreme forhold etter at de ble «kidnappet» til Norge av sin far. Barna har måttet gå i terapi for å bearbeide opplevelsene de har hatt mens de bodde med faren, og behandlende leger har understreket at det er av svært stor betydning for barna å være i en normal familiesituasjon for å kunne reparerer skadene de er påført.

Nemnda bemerket at kravet til fremtidig inntekt nå var blitt oppfylt idet referansepersonen nå hadde fått ansettelse i fast stilling. Under tvil kom nemnda til at det foreligger tungtveiende hensyn i saken om tilsier at det bør gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt. Ved vurderingen la nemnda vekt på uttalelsene fra barnas behandlende leger om barnas behov for å kunne reparere skadene de er påført. Både barna og støtteapparatet rundt dem har opplyst at klageren har vært en viktig støttespiller for dem i den vanskelige tiden etter farens død, og at han vil være en viktig stabiliserende faktor for barnas videre utvikling.

Nemnda mente at familiens situasjon er svært spesiell, og at saken skiller seg vesentlig fra andre saker.

Klageren har fremlagt pass og identiteten ble ansett dokumentert.